søndag 8. februar 2015

Lotus blues av Kristina Ohlsson - første av to i en miniserie

Det er ikke lenge siden jeg leste Kristina Ohlsson sin forrige bok Papirgutten. Dette var mitt første møte med forfatteren, selv om Papirgutten var den femte boken i en serie. Boken falt i smak, og det var med forventning jeg begynte å lese Lotus blues. Denne gangen har forfatteren planlagt to bøker som henger sammen, men sånn som Lotus blues sluttet, vil jeg anta at bok nummer to vil bli kalt en frittstående oppfølger.

Fra baksideteksten:
En desperat mann henvender seg til advokat Martin Benners kontor og ber om hjelp til å renvaske sin søster, som er dømt for mord. Det er bare det at søsteren er død. Før hun tok sitt eget liv, erkjente hun seg skyldig i fem drap. I avisene kalles hun tidenes seriemorder og har fått kallenavnet Sara Texas. Broren vil kjempe for hennes uskyld og samtidig finne sønnen hennes, Mio, som er sporløst forsvunnet.
Martin Benner har det meste. Karriere, kvinner og en liten datter. Men han har også svakheter. Og mest av alt har han utfordringer. I jakten på sannheten gjør han en alvorlig feilvurdering. Plutselig blir han en liten brikke i et farlig spill, der han til slutt tvinges til å ta et grusomt valg.

Handlingen i denne boken finner sted i Stockholm med en avstikker til USA, den er mangfoldig og har en driv som får leseren til å holde på boken. Er du litt kresen på at krimmen du leser skal være original og tilføre noe nytt, så blir du nok skuffet her. Historien blir fremstilt kronologisk, uten tilbakeblikk eller bi-historier, noe som gjør den enkel å følge med på. Ingenting i disse begivenhetene overlates til leseren å tolke, alt er logisk og ryddig hele tiden. Samtaler mellom hovedpersonene klargjør sakens gang, og flere ganger er vi innom en transkripsjon av et intervju mellom en journalist og hovedpersonen, hvor handlingen blir repetert, (i tilfelle leseren mot formodning har falt av?)
Språket er fritt for utbroderinger av steder og stemninger, og til tider kan det virke litt stivt. Dette gjør sitt til å opprettholde tempo og spenning, noe som er vel så viktig i en krim.

Motivene som ligger bak det farlige spillet som Martin Benner roter seg inni kommer for en dag, og historien får en helt grei slutt. Overgangen til neste bok var klar, og nysgjerrigheten min er nok pirret til at jeg ser frem til å lese bok nummer to i denne miniserien.

Liker du å lese "ufarlig" krim uten blod og gørr, med en enkel men spennende handling som er lett å følge, da er dette påskekrimmen for deg!


Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014/på norsk 2015
Sider: 426
Kilde: Leseeksemplar

7 kommentarer:

  1. Holder på å lese denne nå. Kommet til side 100 ca. Virker som en annerledes, men helt ok krim. Synes den er litt 'amerikansk' i stilen, ikke skandinavisk noir som de kaller det.......

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Jeg leser vanligvis ikke krimbøker, men er besatt av skrivestilen til Carl-Johan Vallgren. Så når jeg fant en boka av han var og det krim, så startet jeg på den. Så kryss i takket og fortsatt god søndag!

      Slett
    2. Jeg fikk heller ikke skandinavisk noir til å stemme med noe i denne krimmen. Helt enig med Anita under her, "helt ok" er ikke godt nok :)

      Slett
  2. Vet ikke om dette fristet meg noe særlig, jeg vil som regel ha noe mer enn en grei krim. Ha en fin søndag Tine.:)

    SvarSlett
  3. Jeg har notert meg forfatteren for en stund siden, men har ikke fått rota meg til å få oversikten over rekkefølgen på den andre serien. Så jeg skal få lest noe av forfatteren dette året. Takk for påminnelsen

    SvarSlett
  4. Krim må på en måte være krim! Men liker gjerne de som ikke har alt for mye blod og gørr!

    SvarSlett
  5. Høres bra ut, Tine - er egentlig lei av den "stygge", voldelige krimmen. Jeg har reservert den der på biblioteket nå. Takk for tips.

    SvarSlett