søndag 18. januar 2015

Svømmeren - ny svensk krim av Joakim Zander

Det er ikke bare norske debutanter som er spennende, nå har jeg fått kloa i Svømmeren som er debutboken til svenske Joakim Zander. I Sverige kom den ut i 2013, mens den var klar til utgivelse i Norge nå i 2015. Boken anbefales på det sterkeste!

Forlagets omtale av boken:
En feberhet natt i Damaskus tidlig på 80-tallet må en amerikansk spion forlate sitt nyfødte barn til en usikker skjebne. Det er et svik han ikke klarer å forsone seg med. For å glemme tar han farlige oppdrag i Beirut, Afghanistan og Irak. Alt som kan holde tankene unna.
Tretti år senere blir den svenske EU-juristen Klara Walldéen oppsøkt av sin tidligere kjæreste og forsker på krigsforbrytelser, Mahmoud Shammosh. Han er kommet over hemmeligstemplet informasjon og trenger hennes hjelp.
Samtidig, i Brussel, forbereder den arrogante lobbyisten George Lööw seg på å representere en ubehagelig klient med en skjult agenda. Langsomt dras han inn i et dødelig politisk spill der både regler og motspillere er diffuse.

Som oftest er det ikke et vakkert språk som kjennetegner en god krim, men starten på denne boken fikk meg til å åpne øynene. Joakim Zander kan virkelig kunsten å skape stemning med de rette beskrivelsene, noe smakebiten fra bokens begynnelse viser:

Hver gang jeg holder deg, er siste gang jeg holder deg. Jeg har visst det siden den første gangen. Og da du kom tilbake, og jeg tok barnet i mine søvnløse armer, så var alt jeg kunne tenke, at dette er siste gang jeg holder det. 
Du ser på meg, med øyne lutrende som løfter om regn, og jeg vet at du vet. At du har visst det like lenge som jeg. Sviket mitt. Nå, i dette øyeblikk, så nær at vi begge kjenner dets stinkende åndedrett, dets dunkende, uregelmessige hjerterytme. 

Vi befinner oss i en temmelig maskulin setting i denne boken, med spionasje og hemmeligheter på hver side. Her er mange betraktninger som går på politikk og posisjonering i forhold til viktige saker som må løses. Her jobbes det i det skjulte med store overordnede spørsmål, og det er så vidt denne leseren greier å holde tungen beint i munnen.
Heldigvis inneholder handlingen også glimt av personlige historier, og etterhvert ser jeg det store bildet og kan gi meg hen til spenningen. Avsnittene om Klara satte jeg stor pris på. Først føltes dette som et velkomment innslag av noe mykt, men etter møtet hennes med Cyril, og jeg litt senere forsto hvem Klara er, ble også dette en kilde til nerve.

Lobbyisten George Løøv blir beskrevet akkurat sånn som jeg tenker meg at lobbyister i Brussel ser ut, uten at det blir karikert på noen måte. Jeg likte godt middagen han ble påspandert av sin sjef, og den usynlige tautrekkingen som foregikk mellom de to.

Det er nesten litt vanskelig å si noe om Mahmoud uten å røpe for mye av handlingen. Det er jo det som er gøy når en leser bøker en må jobbe litt med, at plutselig så faller biter på plass og en ser litt mer av det store bildet. Mahmoud bidrar til spenning, på en sånn måte at jeg på et tidspunkt klasket igjen boken, og gikk meg en tur. Ute var det lyst, bare så det er sagt.

Romanen hopper i tid og sted. Vi begynner i Syria i 1980, så skal vi til Uppsala i 2013 og til Brussel samme år. Vi ser tilbake flere ganger i løpet av handlingen, men det er godt merket, og tråden går fint å følge.

Persongalleriet er temmelig omfattende, så jeg gjorde bruk av penn og papir for å skille dem fra hverandre i begynnelsen. Etterhvert ble jeg godt kjent med de fleste og det ble lettere å lese. Det er helt tydelig at forfatteren er kjent med miljøet i Brussel og at han er fortrolig med internasjonal politikk, på flere plan.

Jeg oppfatter dette som en troverdig historie, siden jeg ikke kan sette fingeren på ting som er usannsynlige. Handlingstrådene nøstes tidlig sammen, men jeg fikk ikke klarhet i de forskjellige karakterenes beveggrunner, før mye senere.
Søndag morgen, da jeg serverte en smakebit, var jeg halvveis i lesingen. Boken ble avsluttet før søndag var omme, og jeg må få tilføye at innspurten var fryktelig spennende.

Zander har en formidabel evne til å bygge opp karakterer. Det som fascinerte meg med denne kriminalen, var hans måte å gi karakterene flere lag av personlighet. Først ser vi et selvsikkert menneske som er på topp av alt, mens senere kommer usikkerhet og tvil frem, på en troverdig måte.

Jeg personen som starter romanen får vi aldri navnet på, men han er en tydelig karakter og vi får vite hvem han er. Boken blir avrundet på en grei måte, hvor ingen løse tråder henger og dingler.

På forlagets siden kan en lese dette om forfatteren:
Joakim Zander ble født i Stockholm i 1975, men vokste opp i Söderköping. Under oppveksten bodde han også i Syria og Israel og et år i USA som utvekslingsstudent.
Etter endt militærtjeneste i den svenske marinen studerte han jus ved universitetet i Uppsala og tok senere en doktorgrad ved universitetet i Maastricht.
Joakim Zander har arbeidet for Europaparlamentet og Europakommisjonen i Brussel. Nå bor han i Lund i Sverige sammen med sin kone og deres to barn.

Utgitt i 2015 på Gyldendal
Sider: 367
Kilde: Leseeksemplar

19 kommentarer:

  1. Har inte hört talas om denna, får nog ta och kolla upp den. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  2. Tack för smakbiten. Den här tänkte jag läsa när den kom men så blev det inte av.

    SvarSlett
  3. Interessant med bøker hvor forfatteren bruker kunnskap fra Midt-Østen. Sikkert en spennende bok dette, skal noteres. Takk for smakebit.:) Og ha en flotters søndag Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. pst.. ser du leser Klokkemakeren.. spent på hva du synes.:)

      Slett
    2. Det ble litt trimming og kaffebesøk i dag, så det blir ikke til at jeg begynner på Nøkkelmakeren før i morgen. Innspurten på Svømmeren er fengslende til tusen :)

      Slett
  4. Tack för smakbiten! Den här har jag oläst i min bokhylla :)

    SvarSlett
  5. Tack för en intressant smakbit. Den får jag kika närmare på.

    SvarSlett
  6. Jeg er ikke så glad i krim med spioner, soldater og krig. selv om jeg har lest noen gode av den typen. (Den siste var Jeg er Pilgrim - fantastisk) :-) Men som regel velger jeg mer tradisjonell krim og er mer komfortabel der :-) Ønsker deg en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. I utgangspunktet er spioner og hemmelige agenter noe av det gørreste jeg vet i en krim, men denne her er virkelig noe for seg. Han har et vakkert språk, og spennende tråder flettes sammen hele tiden. (Jeg likte ikke Pilegrimen)

      Slett
  7. Den har jag läst om o känt mig lockad av att läsa. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  8. Den väntar i bokhyllan! Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  9. *Noterer ned* - tusen takk for tips - igjen!

    SvarSlett
  10. En vakker smakebit, en underlig fascinerende omslag og en interessant intrige. Sånt må leses :)
    Nyt søndagen, Tine!

    SvarSlett
  11. låter mycket intressant! jag reserverade genast Simmaren på biblioteket! tack för tipset!

    SvarSlett
  12. Så fint med en krimroman som har både spenning og godt språk, ofte er det jo slik at språket ikke er hovedprioritet i krimromaner - det er mitt inntrykk. Faktisk så fikk jeg lyst til å lese denne boken, det er så sjeldent jeg leser krim men jeg liker det sånn en gang i blant. Tusen takk for smakebiten, Tine :)

    SvarSlett
  13. Denne høres spennende ut Tine, jeg vil låne den på biblioteket :)

    SvarSlett
  14. Ble ferdig med denne boka i dag. Denne ble en av mine favoritter for året, foreløpig!

    SvarSlett