mandag 1. desember 2014

Morfar, Hitler og jeg av Ida Jackson - overbevisende sakprosa

Da jeg først hørte om denne boken, tenkte jeg njaei... og havnet av forskjellige grunner på nei. Etter å ha hørt så mange si fine ting om boken, greide jeg ikke å la være. Glad er jeg for det, selv om det har kommet mange bøker med 2. verdenskrig min vei i det siste, så er denne virkelig original.

Sånn presenterer forlaget boken:
Ida Jackson er barnebarnet til Per Pedersen Tjøstland - SS-mann, frontkjemper og redaktør for den nasjonalsosialistiske ukeavisen Germaneren. Hun fikk vite om morfarens bakgrunn ved en tilfeldighet. 
"Morfar, Hitler og jeg" handler om hvordan hun måtte se familien sin - og seg selv - i et helt nytt lys. Hun lar leseren bli med på en reise inn i det ideologiske universet til Germanske SS Norge, kanskje den mest ekstreme organisasjonen i norgeshistorien. Forfatteren bruker det personlige for å formidle norsk krigshistorie på en ny måte. 

Denne boken har Ida skrevet om sin egen, høyt elskede morfar. Det er en tøff oppgave hun har påtatt seg, men resultatet av hennes research inn i morfarens privat- og yrkesliv, har gitt oss et unikt innblikk i vår egen folkesjel.

Foranledningen for boken var at hun i 2005 googlet seg selv og fikk se sin morfars navn på Wikipedia. Her fremkom det at han hadde vært medlem av det Germanske SS Norge, og det var med skrekkbladet interesse det gikk opp for henne at morfar var en krigsforbryter.

Morfar ville forstått at jeg ikke skriver denne boken med glede.

Per Pedersen var journalist og redaktør i ukeavisen Germaneren, så mye av hans meninger og holdninger er dokumentert i form av tekster han har skrevet. Han var blant de første som meldte seg inn i NS og kjempet med divisjon Viking på Østfronten.
De aller fleste bøker om nordmenn som på en eller annen måte var aktive under 2. verdenskrig omhandler offre eller helter, aldri før har jeg lest om nordmenn som endte opp med å bli forbrytere.

Ida Jackson har dekning for alt hun påstår i denne boken, og skriver på en overbevisende og meget lærerik måte om bakgrunnen for hvorfor morfaren ble nazist. Hun forklarer uten å fordømme, og skiller mellom sin kjære morfar, og den mannen Per Pedersen fremsto som for oss andre. Ganske så innledningsvis får vi høre de forskjellige bortforklaringene som var vanlig å bruke etter krigen, når det var snakk om hvorfor forbryterne gjorde som de gjorde. Deretter går vi rett over på å høre om hvorfor morfar ble nazist. Tiden de levde i og omstendighetene rundt hans liv er forklarende elementer, som på mange vis føyer seg inn i rekken av bortforklaringer vi nettopp hadde hørt.

Fra en bauta på Hurtigrutekaien i Bodø
Handlingen i denne boken tar oss også med ut av Norge. Vi lærer om hvordan ting hang sammen da Hitler overtok makten, og hvilken makt og innflytelse han hadde på menneskene som kom til å tro på ham. Det som var mest interessant å lese om var hvordan vi som i ettertid bare har hørt om 2. verdenskrig har fått presentert informasjon vasket og ferdig pyntet, i et språk og en forpakning som det er mulig å ta inn. På den måten er Ida Jackson sin bok veldig lærerik, måten hun plukker fra hverandre det morfar har hatt på trykk i Germaneren og forklarer hvordan det egentlig var.

Ikke tenk at det blir alt for mange bøker om 2. verdenskrig, denne boken er annerledes og absolutt en bok jeg vil anbefale deg å lese eller lytte til. Måten forfatteren har skrevet denne boken gjør at familien hennes fremdeles kan gå med hevet hode, for hun har tatt for seg hendelser på en saklig måte, uten spesielt mye føleri. Mot slutten når hun går inn på det som skjedde etter krigen, beskriver hun medmennesket Per Pedersen, og tårene mine tar til å trille. Han blir fremstilt som et godt menneske, bedre enn meg og mange andre, og jeg raser innvendig fordi jeg vil ikke synes synd i ham.

Jeg valgte lydbokversjonen denne gangen fordi jeg så at Runa Eilertsen er innleseren. Henne har jeg hatt god erfaring med før, og hun sviktet ikke denne gangen heller. Skepsisen min til å høre sakprosa, ble gjort til skamme. Her fungerte det helt fint, uten at jeg kan si om jeg gikk glipp av mye fordi billedtekster og sånt ble utelatt.

Det ble en sterk opplevelse for meg å høre den, for det meste av lyttingen foregikk i mørket på panoramadekket på hurtigruteskipet Polarlys, noen dager i slutten av november. Det blir en spesiell stemning når mennesker som ikke kjenner hverandre sitter helt stille, sammen i mørket og ser ut på sjøen i timesvis. Boken jeg leste på lugaren var Latteren og døden, en bok om en jødes opphold i konsentrasjonsleir. Ganske sterkt å lese begge bøkene på en gang, samtidig som jeg har selskap av en haug med tyskere på Hurtigruten.

Få gjerne med deg Rose-Marie sin flotte omtale av samme bok! Der finner du også lenker til flere som har skrevet om boken, sånn hvis du fremdeles er i tvil om du skal lese den :)

Utgitt: 2014
Lyttetid: 8 timer og 25 min
Kilde: Leseeksemplar

10 kommentarer:

  1. Flott omtale av ei bok det er lett å anbefale videre!
    Artig å lese om settingen du var i da du hørte boka- helt sikkert veldig spesielt?
    Som regel hører jeg ikke på lydbøker da jeg er er ute på tur, men det hender, og da jeg kommer tilbake til de stedene jeg gikk og hørte lydbok, tenker jeg alltid på akkurat DEN boka; "Vindeltorn" ja, den var fin! eller "Svøm med dem som drukner" og ekornet som gjemte snuten... "Varg Veum" på reinsjakt... osv... Det blir helt andre opplevelser enn å sitte inne og lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har det ofte sånn at jeg er tilbake i boken når jeg er tilbake på et sted. 4 døgn alene på Hurtigruten er perfekt for å lese og høre på lydbok :)

      Slett
  2. Fin omtale, skal få lest denne en gang.....

    SvarSlett
  3. Jeg og har nettopp lest denne boken, og likte den.Det eneste er at jeg syntes at det var en del unødvendige gjentagelser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm... det hang jeg meg ikke opp i. Det jeg reagerte på var at vi først fikk ramset opp alle unnskyldningene som blir brukt for at de gjorde som de gjorde, og så bruker hun akkurat de samme unnskyldningene på sin morfar.

      Slett
    2. Jeg likte denne boka veldig godt og den kommer høyt opp på bokblogger lista mi

      Slett
  4. Har berre skumma gjennom omtalen sidan eg lyttar til denne akkurat no. Interessant det du skriv om omgivelsane og om korleis det påvirkar lese-/lytteopplevinga.

    SvarSlett
  5. Jeg ser for meg deg der du sitter og hører på denne sammen med tyskerne på kyststripa som var så sentral under krigen.. Skjønner at det var sterkt! Fin omtale og fint du likte boka.:)

    SvarSlett
  6. Kjempefin omtale av boka, Tine! :-) Vi er veldig enige om denne boka, ser jeg!

    SvarSlett
  7. Fin omtale. Har boka på vent og har hørt mye om den. Så denne er jeg spent på.

    SvarSlett