lørdag 13. desember 2014

Krø av Didrik Morits Hallstrøm

En nygotisk grøsser fra verdens ende kaller forlaget boken, samtidig som de plasserer den i kategorien romaner. Jeg ønsket meg et lite grøss nå i mørketiden og lånte boken på eBokBib, med det håp at jeg ville få meg en liten skrekk i livet.

Siden jeg egentlig har innvilget meg en juleferie fra blogging, og heller ikke har lovet meg vekk ved å be om boken fra forlaget, så tar jeg litt lett på det denne gangen.

Forlaget om boken:
Adam, en eksnarkoman oslogutt, mottar et brev. Bestefaren Ingvald ligger for døden og vil ha ham til Krø; en forblåst øy på Vestlandet. 

Adam oppdager snart at Krø skjuler mer enn vrakrestene av en ødelagt familie. Hva finnes bak den skjulte døren i kjelleren? Hvem er skikkelsen som forfølger ham i WhiteWorld? Hva gjør man med venner som er lei av å være døde?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Sider: 215
Kilde: eBokBib


I denne romanen blir mye nevnt og lite forklart. Adam har en død far som øyensynlig har vært fraværende hele hans liv. Hva som har skjedd med dette forholdet får vi aldri klarhet i, men det er hendelser med faren som avrunder historien. Bestefar er også veldig sær, uten at vi får noen forklaring på hva som ligger til grunn. Adam er en datanerd som er kjæreste med alenemoren Ylva. Ylvas sønn Dennis er kreftsyk, og Adam gjør en god jobb med å ta seg av og oppmuntre den syke gutten.
De linjene som handler om dette forholdet er hjertevarmende, og kjærligheten mellom Dennis og Adam er skildret på en troverdig og skjønn måte.

Mer enn det fikk jeg egentlig ikke ut av boken. Adam jobber som 3D-animatør, og på fritiden bygger han verdener på pc`en. "Skrekkdelen" av boken handler om WhiteWorld som han bygger opp og hvor bestevennen Christian, som har vært død i 10 år dukker opp. Han lover Adam å redde Dennis, men da må Adam bidra fra sin kant med å bygge ut denne verdenen.

Handlingen går inn og ut av WhiteWorld og virkeligheten, litt sømløst og til tider er han i begge verdene samtidig. Jeg har aldri spilt et dataspill i hele mitt liv, og kommer sikkert ikke til å gjøre det heller, så denne settingen var nok ikke den rette for meg.
Jeg likte måten forfatteren bygget opp karakterene, og ble glad i Adam og de andre. Det eneste som fra min side ble oppfattet som "skrekkelig" med denne romanen (som skulle være en grøsser) var all energien jeg brukte på å holde verdene fra hverandre, og henge med på handlingen.


Jeg har fremdeles lyst på et grøss, 
så kanskje noen kan anbefale 
meg en tittel?


Les gjerne Artemisia og Siljeblomst sine omtaler, siden de likte boken mye bedre enn det jeg gjorde.

10 kommentarer:

  1. Synd du ikke likte denne. Du forventet kanskje mer tydelig fæl skrekk? Dette er jo mer en stillferdig ekkel grøsser, enn en skrekkroman med sterke effekter.. Det er den psykologisk thriller-effekten han greier å bygge opp, som jeg synes han lykkes så godt med. Og det skal antydes, ikke forklares i slike grøssere/thrillere..Det er det som bygger opp mystikken, spenningen. Jeg leste forresten i går på bloggen til forfatteren på Forlagsliv at han selv er stor fan av Stephen King. Kanskje finner du noe der? Carrie for eksempel.. Ellers er jo både Frankenstein av Mary Shelley og Dracula av Brad Stoker nydelige klassiske grøssere.. Takk for link og kos deg i førjulstia med og uten blogging..:) Lese/lytte gjør du vel uansett?

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror jeg brukte alt for mye energi på å få med meg overgangene. Greit at det ikke skal overforklares, men bortsett fra den ene gangen tidlig i boken (når jeg fremdeles forventet å bli "spooked") da det knirket litt fra ovenpå, så fant jeg ingenting å lee på øyelokket av. Kan ikke vinne hver gang :) Takk for tips om skrekk, har lest masse Stephen King i mine unge år, men ikke på veldig lenge, skal ta ham frem igjen :)

      Slett
    2. Nei da, sant det, alle blir ikke vinnere.. Ang King, så har jeg også lyst å ta ham frem igjen. Det kom jo et par nye på norsk nylig, som jeg har blitt nysgjerrig på. Må bli neste år det da..
      John Ajvide Lindqvist er også en forfatter noen nevner i samme åndedraget som Krø og Hallstrøm. Jeg har en novellesamling liggende av Lindqvist , Papirvegger, som jeg kjøpte på salg i Lofoten i sommer. Den skal jeg også lese etter nyttår. Jeg så filmen basert på boka som jeg ikke husker navnet på, den var god! (nå må jeg snart vaske hus, utrolig hvor mye lettere det er å sitter her å blogge enn å hive seg rundt med vasken du - prokastinering på høyt nivå)

      Slett
    3. La den rette komme inn, heter den av Ajvide..:)

      Slett
  2. Pst.. Stephen King er jo forrresten grøsserkongen fremfor noen, så har du ikke lest noe av ham, kan han anbefales..han har en enorm produksjon. Jeg har sett mange av filmene, men også lest noen av hans eldre bøker, som Carrie, Insomnia, Rose Madder, feks. Shining er jo den beste filmen, og boka er sikkert god den også.

    SvarSlett
  3. Vil også anbefale John Ajvide Linquist og Stephen King. Bra valg!
    Synd du ikke helt falt for Krø, jeg er klar for å lese den. Men jeg elsker dataspill også :)

    SvarSlett
  4. Jeg grøsset godt av Michelle Pavers Mørketid. Brakkesyke på Svalbard... Ellers er det skuffende lite snadder på den fronten!

    SvarSlett
  5. Vil gjerne anbefale Pet sematary av Stephen King hvis du ikke har noe i mot å lese på engelsk? Jeg har fått Krø i posten, men den må dessverre vente litt, men den skal selvfølgelig leses.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bestilt Mørketid som Eli anbefalte på biblioteket, skal sjekke om de har Pet Sematary også - takk for supert tips! Håper Krø faller bedre i smak hos deg :)

      Slett
  6. Jeg falt heller ikke helt for Krø, og fikk ikke mye av den grøssende stemningen jeg håpet på. Jeg likte den heldigvis likevel. La de rette komme inn av Lindqvist er en veldig bra bok, men ikke først og fremst som grøsser. Det er lenge mellom hver gang jeg leser en bok som er skummel, men liker best thrillere og gjerne psykologiske. Av Stephen King sine grøssere har jeg kun lest Carrie og den er jo ikke spesielt skummel, men mer trist.

    SvarSlett