søndag 14. desember 2014

Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz av Marit Kaldhol

det skulle vere sol, vi skulle reise til Lòdz er en roman, men når det er sagt, så må jeg si at fremføringen minner om Manilahallen, som er et dikt. Til tross for den noen originale fremføringen, var det mye med romanen som rørte ved noe i meg.

Forlaget sier dette om boken:
To søstrer, Jenny og Solrun, veks opp saman med mamma og bestefar Olvar. Dei leikar på stranda og i skogen, byggjer hytte i det store tuntreet. Mamma les eventyret om Raudhette og ulven. Storesøster Solrun skulle alltid passe på Jenny. Ingen skulle gå seg vill. Mamma skulle vere der. Det skulle vere sol. Det som hender skulle ikkje hende.
Jenny må vere sterk, ta ansvar, vise omsorg. Men kven skal ha omsorg for Jenny?

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2014
Sider: 176
Kilde: Leseeksemplar


Til tross for at romanen er kort, rommer den mye. I den tynne handlingstråden følger vi søstrene Jenny og Solrun i sitt liv sammen med en morfar i nabohuset som ser dårligere og dårligere. I tilbakeblikk får vi historien deres, om en musikerfar fra Polen som tok med seg gitarene sine og reiste tilbake da jentene var små. Vi hører om hendelsene som tok fra dem moren deres, for ikke så veldig lenge siden, og vi hører om morfar Olvar, om støtten han gir Jenny når hun fortvilet prøver å ta seg av storesøster, som er narkoman.

I fjor haust flaug ein grågåsflokk over taket. Eg opna vindauget i kvistrommet mitt på vidt gap. Lente meg ut. Eg kjente dei på plogformasjonen. Ein stor flokk, fleire enn tretti individ. Fuglane forflyttar seg når kulda kjem. 
Dei skrik medan dei flyg.

Fascinasjonen for årstider og trekkfugler er tydelig i denne romanen, og det tilfører historien et velkomment snev av noe trygt. Historien er ikke utelukkende trist, for de to søstrene har opplevd mye fint sammen i barndommen, før mor døde og alt sammen raknet. Måten boken er skrevet på gir allikevel et trist preg, siden vi hele tiden får høre hva som egentlig skulle skjedd, hvis livet hadde vært godt.

Det er Jenny som er fortelleren i historien, og det er egentlig henne det handler om. Jenny som ikke gir opp storesøsteren, selv om suget etter narkotika får henne til å gjøre ting mot lillesøsteren som er vanskelig å forstå. Det er ikke lett å være pårørende og den eneste som kan passe på en narkotikamissbruker, og det er Jenny sin kamp for å greie å komme gjennom dagene med dette ansvaret, som er romanens tema.

Jeg må si meg enig med Groskro når hun sier at det er en fryd å lese nynorsk. Denne romanen hadde kanskje ikke fått det poetiske språket som gjør boken så fin, hvis den hadde vært skrevet på bokmål. Lena, ArtemisiaSilje, Åslaug, Tone og Frøkenflink har også skrevet fine omtaler av boken, så stikk gjerne innom dem også hvis du er i stuss om dette er boken for deg.

Jeg anbefaler i alle fall romanen på det varmeste!

9 kommentarer:

  1. Så flott at du også likte denne så godt, men det var en god bok med et aldeles nydelig språk:-) Ha en fin kveld,Tine:-)

    SvarSlett
  2. En bok jeg setter stor pris på! Får noen gode påminninger etter hvert som andre leser den. Ha en fin kveld. Jeg sitter og ser "Love Actually", for n`te gang, sammen med min datter nå. Hun er på førjulsbesøk med barna, og vi bare koser oss.

    SvarSlett
  3. Fin omtale av en nydelig roman, Tine :-)

    SvarSlett
  4. Så fint at du også likte denne. Jeg synes også den lignet Manilahallen i stil -- Takk for fin omtale og link.:)

    SvarSlett
  5. Som de andre som har lest den skriver ; alltid hyggelig at andre liker bøker en selv liker. Takk for link til mitt innlegg. Er enig med språket; nydelig med det nynorske. Jeg har helt tilfeldigvis lest flere bøker utgitt av Samlaget i det siste. Nå ligger "Pusteproblem" av Marit Liabø på vent. Jeg får mer og mer sansen for bøker skrevet på nynorsk. Men det spørs om det hadde vært like bra i krimbøker; der har jeg ingen erfaring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes alltid det er litt skummelt å lese omtaler av bøker jeg liker veldig godt, sånn i tilfelle noen heller kaldt vann over meg. Gleder meg til å komme igang med Pusteproblemer, for nynorsk er ikke noe problem lenger. Jeg har lest Lars Mæhle og det er krim på nynorsk, syntes det passet fint jeg. De eneste bøkene som ikke passer med nynorsk, er bøker som er oversatt fra for eksempel fransk og handlingen er i en storby, da faller nynorsken igjennom i mine øyne.

      Slett
  6. Denne har jeg lest om på andre blogger også, så den er notert :)

    SvarSlett
  7. Jeg blir så glad når flere enn meg liker denne boken :) Jeg syns den er så fin!

    Og det nynorske språket til Kaldhol er helt fantastisk å lese. Jeg ser du leser "Pusteproblem" av Marita Liabø som også er på nynorsk. Her er ikke språket like nydelig, men allikevel bra og det kler Hedda, syns jeg. Er spent på hva du synes om den også.

    Takk for link! :)

    SvarSlett
  8. Jeg henger litt etter dere andre, men i går leste jeg endelig denne vakre, vemodige romanen, og i dag har jeg skrevet om den. Det er både fint og underlig de gangene vi alle er så samstemte i våre innlegg om en bok, noen treffer bredt, likevel er ikke romanen av de mest omtalte i tradisjonelle medier i 2014 tror jeg. Kanskje kan dette være en av romanene som bokbloggerne kan løfte fram i lyset? Det hadde vært fint, for jeg har ikke sett den omtalt så mye bortsett fra i vår lille sfære.

    Jeg har blitt trollbundet av nynorsk i voksen alder, og jeg ser at jeg nok ikke er alene om det. For min del er det faktisk blogging og blogger som skal ha æren for det.

    SvarSlett