søndag 26. oktober 2014

Maorienes sang av Sarah Lark - andre bok i trilogien

Leste du hennes forrige roman Den lange, hvite skyens land, er jeg sikker på at du ivrer etter å lese denne frittstående oppfølgeren. Vi er i New Zealand helt på slutten av 1800-tallet, og møter igjen familiene fra forrige bok. Bøkene er en del av en trilogi, så vi kan glede oss til fortsettelsen!

Forlaget om handlingen:
1893: New Zealand er en magnet for alle som søker lykken. Blant dem er den unge og kjekke William  Martyn, som er av irsk landadel og skiller seg ut blant gulljegerne. Elaine, Helen Davenports og Gwyneira Silkhams temperamentsfulle barnebarn, forelsker seg i ham, og Will virker ikke avvisende. Men så kommer Kura-Maro-Tini på besøk. Hun er Elaines kusine og halvt maori, og hennes eksotiske skjønnhet og sjarme vipper Will av pinnen.

Rivaliseringen mellom kusinene setter i gang en kjede av begivenheter som skal sette dem begge på prøve. Etter hvert oppdager begge to sin indre styrke – og til slutt finner de lykken på nye, uventede steder.

Denne boken starter 40 år etter der hvor den forrige boken startet. Mye har skjedd siden vi sa farvel i forrige bok, og de første 80 sidene går med til å friske opp minnet og få karakterene på plass.
Kusinene Kura og Elaine er to bedårende vesener i sin aller yndigste alder. Kura er en skjønnhet ingen har sett maken til, og høster blikk hvor hen hun går. Elaine forelsker seg hodestups i William, og beskrivelsen av denne forelskelsen og den vakre Kura gjør at jeg begynte å lengte etter noe mer, noe annet, noe alt annet enn søtt.
Antydninger til intriger dukker etterhvert opp, når William skifter beite fra Elaine til Kura. William har en fortid han prøver å holde skjult, og spirer til senere spenning ligger nok også her. Først blir jeg sjarmert av den høflige William med alle de gode hensiktene, men etterhvert ligger det i kortene at han har planer som ikke utelukkende går i Kura sin favør.

Stephen la hånden på hjertet. "Jennifer, jeg tuller aldri med viktige ting... ikke ennå, i hvert fall. Det kan nok forandre seg når jeg får løyvet mitt som advokat. Men i da glover jeg på ære og samvittighet at jeg syns det er mange jenter her som er penere enn Kura-maro-tini. Ikke spør meg hvorfor, for jeg kan ikke svare på det. Men det er noe hun mangler, noe viktig. Og så har jeg ikke sansen for at folk tar fra andre luften de trenger for å puste. Du så helt ødelagt ut etter det lille blikket hun sendte deg i stad". 

Handlingen er bygget ut og bygget ut, og det finnes et overflod av innskutte, ikke bare bisetninger, men hele sider med "fyllmasse". Når William endelig bærer sin nye, ivrige hustru over terskelen og opp til brudekammerset, skytes det inn to hele sider med informasjon om rommene og boforholdene i huset, får vi igjen får kontakt med det amorøse paret. Et helt unødvendig sidespor, som tar brodden av all spenning som muligens kunne bygget seg opp.

De første virkelige bosettningene i New Zealand kom til i 1830, så det er en ung nasjon vi følger i disse fem årene, denne romanen har sin handling. Det er lærerikt å lese om livet i gruvesamfunnet og om hvilke forhold gruvearbeiderne levde under. De bedrestilte kvinnene hadde det ikke så bra de heller, da blir det fremstilt som at gledespikene levde et mye bedre liv.
Maorikulturen er også fremtredende i denne boken, men det er ikke et tema som belærer leseren, men flettet umerkelig inn i handlingen.

Sarah Lark har en stødig penn, og skriver overbevisende uten å gå i de verste fellene. Litt søtt er det i begynnelsen, men hun styrer unna klisjèer og lettvinte snarveier. Handlingen er spekket med mye dramatikk, men uten at det egentlig blir så veldig spennende av den grunn. I mine øyne kunne boken vært 200 sider kortere, da ville spenningen holdt et høyere nivå, mens nå følte jeg for å skumme litt innimellom for å holde på intensiteten. Plottet er øyensynlig ganske opplagt, men noen overraskelser dukket det opp på veien. Hun hentet ned alle ballene mot en fin avslutning,
Maorienes sang er andre bok i en trilogi, så nå er det bare å se frem til at de får oversatt Call of the Kiwi til norsk.


Forlag: Bazar
Utgitt: 2008/på norsk 2014
Sider: 700
Sjanger: Roman a la dame
Kilde: Leseeksemplar

22 kommentarer:

  1. Jag tror jag måste kolla upp den här författaren :) Tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne trilogien blir helt sikkert gitt ut på svensk også :)

      Slett
  2. Har ikke fått lest noen av disse bøkene ennå men jeg håper jeg får sjanse til å lese noe annet enn norsk før vi bikker 2015 men det spørs. Ha en fin søndag, Tine :-)

    SvarSlett
  3. Tack för smakbiten. Nya Zealand skulle vara intressant att läsa om, men det där med inskjutna textmassor brukar jag inte gilla.

    SvarSlett
  4. Egentligen är det bra med lite regn och rusk, då könns det så mycket bättre att vara inne och läsa.

    SvarSlett
  5. Tack för smakebiten, måste nog kolla upp denna bok.

    SvarSlett
  6. Den här blir jag nyfiken på. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  7. Jeg har begynt på boka, og skal nok fullføre den! Har så mange norske bøker på vent som jeg tar først. Men gleder meg til ålese videre når den tid kommer. Ha en fin søndag.

    SvarSlett
  8. Tack för smakbiten och ha en bra söndag!

    SvarSlett
  9. En fin omtale! Dette er en av de bøkene jeg har på vent som jeg virkelig har lyst til å lese. Når jeg bare får tid :-) Ønsker deg en fin søndag, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg utsatte den noen ganger jeg og, med tanke på størrelsen og det at den ikke er norsk, men du kan glede deg :)

      Slett
  10. Verkar vara en fin bok. Nya Zealand låter lockande. Jag måste nog ta och kolla upp denna.Tack för tips och smakbit. Ha en fin söndag. :)

    SvarSlett
  11. Har notert meg den første og har veldig lyst å lese den. Mins den er litt tykk stemmer d? Tror det siden jeg har gått forbi den på biblioteket. Men den skal leses, og så vis det er en triologi blir nok de andre lest også. Ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, de er vel begge på rundt 700 sider, så det er litt å ta tak i :)

      Slett
  12. Har läst den första delen, men för mig räckte det gott. Kul att återse dem i smakbitar dock :)

    SvarSlett
  13. Tack för en spännande smakbit. Tror att den boken kan vara något för mig. Ha en fin kväll.

    SvarSlett
  14. Jeg hørte den første boka som lydbok tidligere i høst, og likte den vel egentlig sånn passe godt. Har ingen umiddelbare planer om å lese denne, men man skal aldri si aldri!
    Har du forresten tenkt på hvorfor hun skriver bøkene sine under (forskjellige) pseudonym? Synes det er pussig så lenge hennes virkelige navn (Christiane Gohl) ikke holdes hemmelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er litt pussig det der med pseudonymer. Hørte en gang at det var for å skille forskjellige sjangre fra hverandre. Nå har jeg ikke studert hva annet hun skriver, så det er ikke sikkert det gjelder med henne.

      Slett
  15. Hm, har den første på vent.. men kanskje kan jeg gjøre som deg , skumme fyllmassen, og lese det som gir mening..:) (har ferie neste helg og skal reise bort en uke med en stabel bøker) Ha en fin kveld.:)

    SvarSlett
  16. Leste forgjengeren, men falt ikke helt pladask for den dessverre. Boka ble litt for "damete" for meg så tror ikke jeg skal skaffe meg denne oppfølgeren:)

    SvarSlett
  17. Oversetteren er godt i gang med Call of the Kiwi som kommer på norsk høsten 2015 :)
    Hilsen forlaget.

    SvarSlett
  18. Mye leseglede i de to første bøkene fra Sarah Lark, men oversetteren imponerer ikke!!
    Oversettelsen trekker helhetsinntrykket ned og blir til tider en snublende opplevelse.

    SvarSlett