søndag 21. september 2014

Jeg sluttet å telle dager av Caterina Cattaneo

Jeg sluttet å telle dager er en historisk roman fra St. Jørgens hospital i Bergen. Det er dramatisk og alvorlig, og selv om historien er oppdiktet er rammen rundt bygget på dokumenterte hendelser. Ganske tidlig i lesingen danner jeg meg et fargerikt bilde av hvordan det kan ha vært  å være leprasmittet på slutten av 1800-tallet.

Legg til bildetekst
April, 1879. En føringsjekte ankommer Bergen. Ombord sitter en samling sjeler med den spedalske syke. Blant dem er også Berly Marie Olsdatter.
Berly er henvist til St. Jørgens hospital. Hun tror ikke hun skal være der så lenge, bare til hun blir bedre.
Slik fortrenger hun virkeligheten hun møter på hospitalet. Hun blir imidlertid raskt innhentet av realitetene.
I løpet av bare noen år av Berlys nye liv blir dr. Gerhard Armauer Hansen del av norsk rettshistorie når han fradømmes rettes til å behandle pasienter, etter å ha begått et overgrep mot Kari Spidsøen.
Historien om Berly Marie Olsdatter er diktet over en reell del av vår nære historie. Den handler om personer som har levd, om de som kan ha levd og den er så virkelig som en roman kan bli.


På St. Jørgens hospital faller maskene. Bak alle knutene, de forvrengte ansiktene og kroppene, trer menneskene frem, på godt og ondt.
Dag etter dag. Til det ikke er flere dager igjen å telle.

Jeg var så heldig å fikk være tilstede da forfatteren lanserte boken sin, på selveste St.Jørgens. Her fortalte hun om tilblivelsen, hvordan hun i frustrasjon la vekk det godt påbegynte manuset da Victoria Hislop ga ut sin roman Øya. Nå har hun heldigvis skrevet ferdig, for hva er vel bedre enn å lese om den nære historie som kunne være vel så dramatisk som den Øya beskriver.

I historiens begynnelse er vi med Berly Marie når hun ankommer St. Jørgens. Hun er overveldet av inntrykk, og selv om hun hadde slått seg til ro med sin skjebne, var hun ikke forberedt på den fæle stanken som møtte henne, da hun steg over terskelen. De førte ukene av sitt liv på hospitalet, oppfører hun seg arrogant og hisser på seg de andre som bor der. Bare Kari ser gjennom fasaden og skimter det ensomme, redde mennesket på innsiden. De blir gode venner og etterhvert hjelper de hverandre gjennom dagene.

Berly Marie bærer med seg en sorg over å være utstøtt fra familien. Tidligere i livet begikk hun en stor feil, og når hun ble syk så mannen hennes sitt snitt til å forvise henne fra barna og gården under dekke av at de må unngå skammen, som sykdommen bringer med seg.
Denne skammen og angeren lever hun med, i tillegg til angsten for sykdommen som sakte men sikkert viser seg på kroppen hennes.
Ved å stille spørsmål om kuren Dr. Hansen jobber med, eller en behandling, viser hun at hun ikke setter sin lit til Gud og til botsgangen, men vil ha noe mer. Hun er overbevist om at hun har fått sykdommen på grunn av sine synder tidligere i livet, og at om hun lider nok, så vil hun ha sonet sin straff og bli frisk. Derfor blir et av de første møtene med Dr. Armauer Hansen nedslående, når han sier at det ikke finnes noen kur, men tilbyr årelating:

 De kan gå nå. Årelatingen i morgen vil gjøre at De føler Dem bedre. 
  - Men jeg føler meg ikke dårlig. 
  - Motsetter De Dem behandling, fru Olsdatter?
Hun ville ikke ha streng stemme nå, hun ville ha myke, forsikrende ord.
Nei, på ingen måte, jeg ville bare påpeke...
Vi ses i morgen klokken åtte. 

Etter et sånt møte løper hun ut i rosehagen, med et sterkt behov for å snakke med Gud og be om tilgivelse.

Historien er spekket med små hendelser, og persongalleriet er beskrevet på en sånn måte at jeg raskt hadde dem på innsiden av øyelokkene. Sykdommen og alle dens tragedier med væskende sår, knuter, forkrøplinger og tuer av skabb er så godt beskrevet at jeg leser videre, med rynket nese og skrekkblandet fryd. Bilder av leprasmittede ser vi jo fra tid til annen, men de grusomme smertene sykdommen fører med seg, har jeg ikke forestilt meg før.
Det er godt beskrevet hvordan Berly Marie finner seg til rette, og ser de andre med nye øyne etterhvert som hun blir kjent med dem.
Andre viktige spørsmål blir også tatt opp i romanen, som kvalene rundt det å hjelpe noen med å dø, og etikken rundt fosterutdrivelser, som de kalte abort på den tiden. Bestevenninnen Kari som vi møter tidlig i historien er Kari Spidsøen, den første pasient som gikk til sak mot legen sin. Hun vant saken mot Dr. Armauer Hansen, og sikret seg en plass i historien. Dette er det veldig interessant og utrolig spennende å lese om. Det at det faktisk er sant, gjør det i tillegg litt (veldig) kreepy, og måten hun har bakt dette inn i romanen sin, er det bare å ta av seg hatten for!

Ute var det natt, selv om det ikke ble mørkt. Hospitalet var stille, men ikke den typen stillhet hun var vant til fra sine egne våkenetter. Det var en urolig stillhet, båret frem av de som ikke fikk sove. Nikolai hadde betydd noe for så mange. Alle var de vant til at noen døde, det skjedde hele tiden. 

Caterina Cattaneo har med romanen sin bidratt til folkeopplysning, både om Armauer Hansen og om Kari Spitzøen. Hun gir oss en godt skrevet, rivende spennende roman, som var veldig vanskelig å legge fra seg. Du trenger ikke være spesielt interessert i verken spedalske eller Bergensk lokalhistorie for å trykke denne romanen til ditt bryst, for dette er litteratur av høy kvalitet.  Anbefales uten blygsel, på det varmeste!

Er du bergenser og interessert i lokal historie, er romanen et funn for deg. Her navigeres vi i tid og sted blant kjente landemerker, f.eks. buekorpseksersis i Dreggen og byggingen av Kjøttbasaren, som fant sted på den tiden boken har sin handling. De virkelige hendelsene oppleves ikke belærende, men er sømløst flettet inn i handlingen, i det som hele veien er en roman og aldri bikker over mot faglitteratur.

Forlag: Juritzen
Utgitt: Sept. 2014
Sider: 450
Kilde: Leseeks
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mens jeg holdt på med denne boken fikk jeg kloa mi i en annen fersk utgivelse som har de spedalske som tema, Ti tusen skygger av Bjørn Godøy. Jeg brukte lørdagen på å lese denne boken, så titter du innom i morgen kan du lese min lille omtale av den.

27 kommentarer:

  1. Låter som en spännande bok och historia i romanform brukar vara intressant. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  2. Tack för smakebiten, verkar helt klart intressant.

    SvarSlett
  3. Denne leste jeg om i høstkatalogen, og har veldig lyst å lese

    SvarSlett
  4. Det här låter som en intressant bok och du skriver väldigt lockande om den. :)

    SvarSlett
  5. Jeg har ikke fått lest Jeg sluttet å telle dager enda, men den kom akkurat i posten så det skal jeg gjøre noe med. 44 norske titler er imponerende, jeg er ingensteds nær et .slik tall. Men jeg har tenkt å skjerpe meg litt og lese noe norsk nå i høst :-)
    Ønsker deg en fin søndag, Tine!

    SvarSlett
  6. Väldigt spännande och intressant! Den skulle jag vilja läsa. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  7. Tack för smakbiten och den engagerade beskrivningen. Det är det bergensiska som lockar mig här tror jag...

    SvarSlett
  8. For en flott omtale av boken Tine! Gleder meg til å lese videre i den ( og andre bøker jeg holder på med) men foreløpig er det nesten bom stopp her i gården. 44 norske bøker er utrolig bra, du får et veldig godt grunnlag når det skal stemmes og nomineres om noen måneder. Selv har jeg kun lest omtrent halvparten. Ønsker deg en super dag og gleder meg til å møte deg igjen på tirsdag. klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Bom stopp er ikke noe gøy. Kanskje vi kommer over noe spennende hos VB på tirsdag, gleder meg!

      Slett
  9. Høres ut som en bok man må lese dette:) Fin omtale! Liker bøker med litt historisk bakgrunn, og jeg likte øya, så da må jo denne være midt i blinken også. Lest hele 44 Norske utgivelser, det er jo reint imponerende, mange der jeg også kunne tenkt meg å ha lest. Så takk for lesetips!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde høye forventninger til denne boken, men ble ikke skuffet. Selvfølgelig gøy at det foregår i Bergen, men det kunne vært hvor som helst :)

      Slett
  10. Spänning och historia låter som en bra kombo. Ha en fortsatt bra söndag.

    SvarSlett
  11. Det där låter som det kunde vara en bok för mig.

    SvarSlett
  12. Låter som en riktigt bra bok :)

    SvarSlett
  13. Jag älskar historiska romaner och denna verkar onekligen spännande. Tack för tipset.

    SvarSlett
  14. Gleder meg til å lese denne boken Tine :)

    SvarSlett
  15. Denne høres interessant ut - jeg har en forkjærlighet for romaner med noe autentisk lokalhistorie. (Da helst fra egne, eller kjente trakter.)

    SvarSlett
  16. Jeg mislikte Øya intenst. Denne boka virker interessant. Er de like i fortellerstilen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil påstå at denne er mye bedre. Denne boken har ikke mye "dameroman" over seg, noe Øya har. Jeg er nok preget av at dette foregikk i min umiddelbare nærhet, men romanen fengslet meg med sin spennende handling, og det tydelige budskapet som er knyttet til virkelige hendelser. Det må bare påpekes, selv om hun brenner for å "opplyse folket", unngår hun å gå i den fellen at boken blir en roman med innslag av sakprosa.

      Slett
    2. Kult! Nå ble jeg enda mer fristet til å lese boka :)

      Slett
  17. Tusen takk for fin omtale; det er alltid nervepirrende å lese kritikk om det man har skrevet. Jeg er glad du likte!


    Caterina Cattaneo

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kan umulig få noen "dårlige" kritikker med denne boken. Nyt suksessen!

      Slett
  18. Den boka høres veldig flott ut, den fikk jeg lyst til å lese også!

    SvarSlett
  19. Verkar väldigt intressant. Tack för tipset och smakbiten! :)

    SvarSlett
  20. Hei Tine! Jeg holder på med å skrive fordypningsemne (særemne) hvor jeg skal sette denne boken opp mot Øya av Victoria Hislop. Det eneste jeg mangler nå er komposisjon av Jeg sluttet å telle dager, hvor jeg skal ha med synsvinkel og fortellermåte. Jeg lurte på om du ville hjelpe meg med dette, eller ihvertfall komme med noen forslag/punkter om dette? Jeg skal snart levere inn oppgaven, og har ikke rukket å lese hele boken, noe som er veldig trist, men jeg vil lese den på nytt så snart jeg har levert den inn.
    Mvh Synne :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Synne, du finner mailen min øverst på bloggen hvis du vil at jeg skal prøve å svare deg. Det blir ikke i dag, for nå køyer jeg etter en lang dag :)

      Slett