søndag 10. august 2014

NutenOpp 2014, stormen Lena og tur til Bondhusbreen

Utsikten fra hytten vår i Rosendal Hyttetun
Lørdag morgen pakket vi i sekken og kjørte inn til Rosendal. Siden vi som alltid var tidlig ute, og hytten på Rosendal hyttetun ikke var klar før klokken 14, tok vi turen innom Sundal for å gå inn til Bondhusbreen. Dette ble en kjempefin tur, bildene jeg har sett på fb i sommer har ikke løyet, det er utrolig vakkert der inne. Dette her er en helt overkommelig dagstur for deg som bor i Bergen, så ikke kvi deg, det er verdt det.
I Sundal er det skiltet mot breen, her finner du parkering og godt merket sti som du følger hele veien. Først går den på smal grusvei opp langs en nydelig elv, og når du kommer opp til vannet, er det sti videre innover mot breen. Isbreen har dessverre krympet kraftig, og det lønner seg ikke å gå nærmere for å få et bedre bilde av den. Skitten er den og, så selve breen imponerte ikke, det var det omgivelsene og det vakre vannet som gjorde.
Vi plukket bringebær og tyttebær om en annen på veien, og ble til og med skremt opp av en liten spissmus som pilte på tvers av veien, rett mellom beina på oss. Turen opp, inkl. spisepause tok ca. 1,5 time, da gikk vi til noen meter forbi skiltet som sier "hit, men ikke lenger".

Tankene mine går til de to tyske barna som så sine foreldre bli drept under Nigardsbreen i dag. Det er forferdelig at sånt kan skje, men en bre er "levende", så respekter advarslene!

Flott parkering og tydelig sti fra Sundal og opp til Bondhusbreen (du kan gå med barnevogn opp til vannet)
Bondhusvannet har en nydelig farge, er rent og fint og absolutt badbart

Sånn ser breen ut, så den er ikke et imponerende syn - det lønnet seg ikke å gå nærmere
Kvelden ble en spennende affære, siden stormen Lena hadde meldt sin ankomst. Før hun viste muskler for fullt, satt jeg meg ut på en stein og mediterte en stund. Det er utrolig avkoblende å sitte å se på sjøen en stund, spesielt når vind, skyer, sol og små virvelvinder gjorde sitt for å underholde meg. Virvelvindene var utrolig kule, jeg har aldri sett sånne her før, men akk så umulig å ta bilde av.

Himmelen før stormen Lena stakk innom var et imponerende skue

Ser du solstrålene som skytes ut av hullet i skydekket?
Søndag vasket vi ut av hytten før NutenOpp 2014 sto for døren. Heldigvis hadde Lena dradd sin vei, og himmelen var mer blå enn grå. Frode og Sondre skulle løpe opp, sammen med en gjeng fra Varegg og Melkesyre. Etter å ha knipset dem avgårde tok jeg turen til Galleri Guddal for å se den flotte Pushwagnerutstillingen hun har hatt hengende i sommer. Mer om det senere :)

En gjeng med spente sprekinger noen minutter før startskuddet 

Gleden var stor da gjengen vår kom i mål på gode plasseringer. Sondre slo faren med 1 sekund, ble vinner i klassen sin, og kom på pallen. Stian vant, Elisabeth kom på tredjeplass både totalt og i klassen sin, mens Frank Bu tok tredjeplassen i sin klasse og kom på pallen han også.

Sondre vant klassen gutter 12-14 år - gratulerer!!!

Etter denne helgen med masse natur, tur og kultur i tillegg til løpet som er kjempegøy å være med på, er energilagrene mine fylt opp.

5 kommentarer:

  1. Nei, en skal vel ha respekt for naturen på alle mulige måter, og helt tragisk selvfølgelig når slikt skjer. Det både ser og høres ut som dere har hatt en fin helg, og fine bilde du har tatt. Ha en fin kveld, Tine :-)

    SvarSlett
  2. Nydelige og dramatiske himmel-bilder!

    Jeg har også vært øverst ved Bondhusbreen, men siden jeg er flatlandsjente så syns jeg det var makaløs kjedelig og altfor lang motbakke. Det var interessant å se breavsetninger (det var en geologi-tur) og slikt, men jeg lengta ned igjen hele tida. Tenk at vi blir så prega av landskapet vi vokser opp i!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, bare jeg er motsatt. På alle flate steder jeg er oppsøker jeg det høyeste punktet. Vi har vært i utallige restauranter som ligger øverst i den høyeste bygningen. Har egentlig ikke tenkt over hvorfor vi alltid gjør dette her..... :)

      Slett
  3. Jeg har tilbrakt mine barndoms-somre ikke så langt fra Rosendal og det er et sted jeg stadig søker tilbake til :-) Jeg har også vært på breen og en gang husker jeg far gikk gjennom "råtten" is, men det gikk veldig bra. Vi må absolutt ha respekt for naturen, men det som skjedde på Nigardsbreen var bare forferdelig grusomt og tragisk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Heldige du, det er så fint der inne. Da har du kanskje vært på Guddal også da? Jeg har forelsket meg helt i det stedet :)

      Slett