Dødssporet av Sara Blædel - ny bok i serien om Louise Rick

Sara Blædel kalles Danmarks krimdronning, og Dødssporet er den 8. boken i serien om Louise Rick. Hun er nå sjef for savnet avsnittet ved Københavnpolitiet, og får i denne boken i oppdrag å finne en savnet 15 åring. Jeg har tidligere lest 4 av bøkene hennes, etter at jeg ved en tilfeldighet kom over den første boken i serien Grønt støv. Jeg har gitt dem høye terningkast, så det var med iver jeg begynte på denne boken.

Vi blir først kjent med Sune på 15 års dagen hans. Han har en mor som ligger for døden, så det er faren som tar ham med ut i skogen for å gjennomføre overgangsriten som han sammen med de andre åsatroende skal gjennom. De påkaller Odin, Tor, Frøy og Frigg mens de tømmer en gris for blod og går gjennom alle ritualene som hører med. Når de til slutt skal gi ham gaven sin, er det at ting går helt galt, han løper vekk og gjemmer seg i skogen for ikke å komme frem på mange uker.

Samtidig plukker vi opp Louise sin historie. Hun har første dag på jobb etter en sykemelding grunnet hendelser i jobbsammenheng, og påtar seg jobben med å finne Sune som nå har vært borte i 3 uker.


Området som Sune har forsvunnet i, er kjent for Louise fra barndommen, og det skal vise seg at hun har traumer, minner og kjente som dukker opp hvor enn hun snur seg.
Venninnen hennes Camilla Lind husker vi også fra de forrige bøkene. Her møter vi henne når hun er ute og løper i skogen "sin", et område som eies av kjærestens familie. Her sklir hun og faller i en svær blodpøl som viser seg å være blodet som ble ofret ved Sunes overgangsrite. Hun synes også hun ser ham, samtidig som en gammel trollkone snakker til henne.

Handlingen i Dødssporet er spunnet så tett rundt Louise sin person at det i begynnelsen var litt problematisk å lese. Jeg liker egentlig ikke krim hvor etterforskeren eller dens familie blir personlig involvert, men her er det så tett og så mye helt fra begynnelsen av, at jeg måtte prøve å glemme at det er en krim, for å greie å lese videre.

Hendelsene som gjorde at Louise ble sykemeldt er gammelt nytt hos far til Sune. Slakteren er bitter, sint og frustrert og Louise får problemer med å takle anklagene han kommer med mot henne. I tillegg har de en gammel historie fra undommen, da han var den siste som så Louise sin kjæreste Klaus, før han tok livet av seg. Etter å ha møtt slakteren igjen, blir hun fylt av tvil angående dette som hendte for 20 år siden og oppsøker Klaus sine foreldre, som styrker tanken på at han kanskje ikke tok sitt eget liv.

Mor til Sune, den dødssyke Jane var håndballvenninne med Louise i barndommen. Louise har ingenting i mot å stå ansikt til ansikt med sine gamle demoner, så når et gammelt og et ferskt lik dukker opp i den samme skogen som Sune gjemmer seg i, hiver hun og kollegaen Eik seg rundt, og intervjuer gamlekjærestens kamerater som fremdeles er knyttet sterkt sammen i åsatroen.

Dette er virkelig en spennende bok. Bortsett fra den tette tilknytningen til Louise hang det meste andre på greip. Boken ble etterhvert veldig spennende, og jeg påførte meg en lei solforbrenning mens jeg satt på terrassen og fortærte boken. Har du lest og likt de andre bøkene hennes, så kan du glede deg til mer av det gode i denne.

Forlag: Tiden

Utgitt: 2013/på norsk 2014

Sider: 352

Kilde: Leseeksemplar