fredag 23. mai 2014

Jeg har lest et skuespill: Medealand av Sara Stridsberg

For andre gang i mitt liv har jeg lest et skuespill. Det første jeg leste var Lilleskogen som jeg så på DnS en stund etterpå, noe som var en stor suksess.
Til høsten settes stykket Medealand opp på DnS og inspirert av en kommentar fra Marianne, har jeg i dag lest Sara Stridsbergs skuespill, som består av replikkene i stykket, og litt scenografi.
Da jeg bestilte boken på biblioteket var jeg ikke klar over at dette var i skuespillform, men med den forrige gode erfaringen med å lese replikker satte jeg i gang med friskt mot. Etter å ha lest til og med scene 5 eller 6 måtte jeg lese bakpå boken for å få litt grep om hva det er jeg leste. Jeg skjønte rett og slett ingenting.




Baksideteksten:
Flyktningen Medea. Hun raser. Hun overgir seg. Hun vegrer seg mot å bøye seg. Men hun fortsetter å elske, til tross for at kjærligheten virker umulig.

Vel det var lite hjelp i å lese bakpå boken. En eller annen sier i tillegg bakpå boken: "Medealand er ikke bare stor dramatikk. Det er også en stor leseopplevelse." Det fikk meg til å tenke at dette er for litterært for meg, for kunstnerisk, for svevende og rett og slett for lite jordnært.
Jeg leste videre, man gir da ikke opp så lett, og fullførte hele boken. Etterhvert fant jeg en slags rød tråd i det jeg leste, men spørsmålene mine til det tekniske i teksten overskygget en eventuell mulighet for at dette skulle bli en stor leseopplevelse.

Det hoppes litt i tid, noen ganger er vi med Medea når hun har født sitt første barn, mens senere følger vi henne når hun tar livet av barna sine. At hun er syk på sinnet er det ikke tvil om, men vi får aldri vite hvorfor hun plutselig tar livet av alle. Kjærlighetssorg holder ikke i min verden, men så skjer ikke dette i min verden heller da.

Hjelp! Har du lest Stridsberg? Dette eller noe annet? Er romanene hennes av samme slaget?

Det blir veldig spennende å se stykket på DnS til høsten, jeg bør kanskje advare teatergjengen at dette er heftige greier, og kan være temmelig sært.


Her kan du se min erfaring første gang jeg leste et skuespill.
Her kan du se hva jeg syntes om teaterstykket

11 kommentarer:

  1. Kult at du har lest Medeland. Kult at du har lest et skuespill! Det er ikke så farlig om du ikke forsto det helt eller likte alt. Kanskje ble du mer nysgjerrig på Medeamyten. Jeg er fascinert av Medea og hvordan noen kan elske så mye at de ender med å drepe er uforståelig men interessant.
    Håper oppsetningen av stykket blir bra og ser fram til å se hva du skriver om den opplevelsen (håper også jeg får somlet meg til Bergen og sett det selv)
    Alle Stridsbergs bøker er basert på litterære, mytiske og kjente kvinneskikkelser som Medea, Valerie Solanas og Lolita. Hun skriver stramt og kompromissløst. Jeg har elsket alt jeg har lest av henne

    Håper også at jeg kan klare å friste deg til å lese noe også etter denne lille nedturen

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette her er en sånn opplevelse som ikke slipper en så lett. Jeg er glad for at du tipset meg om dette, og ser at jeg har mye å lære. Myte? hm... det må forskes videre. Må prøve å finne ut hvilken av hennes romaner som er "lettest" å lese, har du noen formening?

      Slett
    2. Jeg ville startet med Drømfakultetet.
      Har du lest Nabokovs Lolita? Tror du får best utbytte av Darling River om du har lest Lolita.
      Men nå er det jo ikke sånn at selv om mange elsker noe så trenger du å lese eller like det.
      Jeg sliter med å liker krimforfatteren Lier Holst og alle elsker jo han :)

      Slett
  2. Så spennende! Jeg tror aldri jeg har lest et skuespill i bokform. Men da jeg var yngre var jeg med på teater, og da ble det både lest og øvd. Kjempegøy :) Ønsker deg en herlig helg, klem fra Anette :)

    SvarSlett
  3. Har ikke lest et eneste skuespill siden videregående. Syns bokomslaget var stilig på den boka:)

    SvarSlett
  4. Skuespill kan være fine, vel å merke hvis det går an å forstå dem :-) Dette hørtes ikke ut som en av dem! Ha en fin dag, Tine!

    SvarSlett
  5. Jeg har heller aldri lest et skuespill i bokform så du er tøff som setter i gang med noe slikt, synd det ikke ble det helt store denne gangen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det verste er at når jeg finner ut at mange elsker Stridsberg, så blir jeg provosert til å lese mer av henne. Ingalill har satt meg på sporet av Darling river så nå er den bestilt. Får se hvordan det går :)

      Slett
  6. Dette hørtes spennende ut. Jeg fikk lyst til å sjekke ut dette skuespillet selv. :)

    Umiddelbart får jeg assosiasjoner til den greske myten om kongsdatteren Medea, som også endte opp med å ta livet av barna sine. Jeg vil tro at dette skuespillet er en slags moderne versjon av myten, eller sterkt inspirert av den. Hvis du leser myten vil du også få svar på hvorfor Medea gjør som hun gjør. Hvis du har lyst, kan de lese mer om den greske Medea her (hos Wikipedia): http://no.wikipedia.org/wiki/Medeia

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har forstått at det skorter på kunnskap her i gården, takk for lenke den skal jeg studere nærmere. Gleder meg til teater til høsten, da skal jeg være adskillig bedre forberedt :)

      Slett
    2. Nå først så jeg at en annen person hadde nevnt myten lenger opp i kommentarene her. Jaja. Hehe. Sikkert spennende å se det på teater, ja. Da kommer nok stykket mer til sin rett også. :)

      Slett