søndag 20. april 2014

Dukkene av Mo Hayder

Noen dager før palmehelgen dalte Dukkene ned i min postkasse. Meningen var å lese den i påsken, men før jeg viste ordet av det var jeg 50 sider inn i boken, og den var umulig å legge fra seg.

Forlaget forteller:
Pasientene på Beechway mentalsykehus er veldig lett påvirkelige. En hallusinasjon kan spres som et virus. Når uforklarlige strømbrudd leder til en rekke horrible hendelser, sprer frykten seg både blant de ansatte og pasientene. Den psykiatriske sykepleieren AJ prøver å komme til bunns i årsaken til hysteriet.

Samtidig prøver etterforsker Jack Caffery å finne en død kvinne. Han vet selv altfor godt hvordan det er ikke å få svar på en forsvinning. Da AJ ber om hjelp til å løse saken på sykehuset, må begge mennene konfrontere ubehageligheter i sitt eget liv.

Med tanke på hvor creepy boken blir etterhvert, begynner det ganske så rolig. Vi frisker opp hendelser fra forrige bok, hvor Flea Marley var skikkelig ute å kjøre. Denne historien trekkes videre i Dukkene på en fin måte, så les for all del serien i rekkefølge, i alle fall de siste to bøkene. Jack Caffery leter fremdeles etter Misty som forsvant på slutten av Borte, men når han blir kontaktet av AJ fra mentalsykehuset, får han mange jern i ilden.
Det er mye handling i bøkene til Mo Hayder. Forholdet som AJ utvikler til sjefen sin Melanie, er spennende å følge med på, særlig siden det sanses en ytre fare rundt hvert hjørne. Mentalpasienter er lett å karikere, og her har forfatteren boltret seg i uhyggelige karakterer. Men selv om Monstermamma og Handel blir beæret med groteske beskrivelser, viser hun en ømhet for de svakerestilte, med holdningene som AJ og Melanie har til pasientene sine.
Jack Caffery som etterforsker er pålitelig og hardt arbeidende. Han har sluttet å røyke og drikker sjelden, men han er bare sånn passe sjarmerende. Bakgrunn og familiehistorie kjenner vi godt fra tidligere bøker, og her i Dukkene blir ikke dette vektlagt i det hele tatt. (Det må sies til de som ikke har lest serien, at akkurat denne personlige historien til Jack er grunnen til at jeg synes denne serien er så bra.)

Mo Hayder har en måte å skrive på som jeg liker veldig godt. Her er det lite utbroderinger av stemninger og beskrivelser av ting og tang, men du føler deg allikevel tett omsluttet av boken. Vi kjører rett på med handling, som er så mettet av hendelser at jeg vil kalle den en pageturner. Kapitlene er korte, og vekslingen mellom Caffrey, AJ, Marley som fortellerstemmer fungerer fint.

Se for deg at du er ute og kjører bil. Først holder du 30,40 og bilen er tilsynelatende en småputrende Lada. Hastigheten øker, motorduren blir dypere, og når du passerer 80 kilometer i timen flerres skinnet av bilen med et rykk, og du kjører den kuleste racerbilen i verden. Nå ligger veiene åpne og tomme foran deg, og fartsgrenser finnes ikke. Du suser avgårde i 150 og livet er herlig. Sånn er denne boken! 

Det er heldigvis lov å lese krim også etter påske, så hvis du er ute etter en spennende bok, anbefaler jeg gjerne denne :)

The Walking Man serien:
Fuglemannen
Kuren
Ritualer
Hud
Borte 
Dukkene


Hun har også gitt ut tre selvstendige bøker:

Pig Island
Tokyo
Hanging Hill


En liten smakebit:
Han går ut på kjøkkenet og henter en leselampe og et forstørrelsesglass. Når han gransker dukkene under forstørrelsesglasset, blir de enda styggere og mer skremmende. De har polerte skjell som tenner, og de skiller seg fra e andre dukkene ved at de begge har øynene sydd igjen.


Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 383
Kilde: Leseeksemplar

22 kommentarer:

  1. Wow, har alla de redan kommit på norska? Då ligger vi rejält efter här. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  2. Ja, dette var virkelig creepy! Tror ikke den er noe for mitt lille harehjerte, he he ;) Og tusen takk for titten hos meg i går, forresten! Ja er ikke fjellet vårt flott? Det du så var Torghatten som er Brønnøysunds mest kjente landemerke, og her kan du både gå opp og igjennom det berømte hullet, og du kan gå helt oppå. Du er hjertelig velkommen til å ta en tur sammen med meg ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å ja, det tilbudet skulle jeg gjerne kastet meg på :) Skal se du hører fra meg når vi plutselig skal nordover :)

      Slett
  3. "Se for deg at du er ute og kjører bil. Først holder du 30,40 og bilen er tilsynelatende en småputrende Lada. Hastigheten øker, motorduren blir dypere, og når du passerer 80 kilometer i timen flerres skinnet av bilen med et rykk, og du kjører den kuleste racerbilen i verden. Nå ligger veiene åpne og tomme foran deg, og fartsgrenser finnes ikke. Du suser avgårde i 150 og livet er herlig. Sånn er denne boken! " HERLIG! En MÅ jo nesten bare få lest boken da, ingen tvil i min sjel. Så plutselig en dag så har jeg kjøpt hele serien, noen av titlene virket litt kjente så kanskje en fordel å sjekke bokhyllen FØR man drar på shoppingen!

    SvarSlett
    Svar
    1. For meg ble denne boken en skikkelig opptur. Den begynte litt rolig men så skjedde det :) Trenger vel ikke si det til deg, men begynn for all del med første bok!

      Slett
  4. Läste Fågelmannen, men var för makabert för mig...

    SvarSlett
  5. Inget för en fegis som mig. Har till och med svårt att ha min ärvda docka framme.

    SvarSlett
  6. Har inte läst något av den här författaren och vet inte om jag törs, tack för smakbiten. :)

    SvarSlett
  7. Høres spennende ut, men creepy vet jeg ikke helt om er noe for meg. Har blitt litt pysete etter at jeg ble mamma. Har endret meg fra å tåle det meste til å til og med gråte av triste filmer på kino. det skjedde aldri før

    SvarSlett
    Svar
    1. Ser det er mange her som sier at boken blir for rå for dem. Skjønner ikke dette her jeg, kanskje jeg har vært mamma så lenge at jeg har blitt hardhudet?

      Slett
  8. Tack för smakbiten. Den första boken i serien var inte alls i min stil så det lär nog inte bli av att jag läser den här ;-)

    SvarSlett
  9. Jeg er også blant den som tror at Mo Hayder er i tøffeste laget for meg.. Ha en fin dag.:)

    SvarSlett
  10. Den här författaren vill jag verkligen läsa något av. Det verkar vara böcker helt i min smak. Och omslaget är riktigt kusligt! :)

    SvarSlett
  11. Tack för smakprovet! Det tycks bli allt mer creepy för varje bok. Jag håller på med Fågelmannen.

    SvarSlett
  12. Lenge siden jeg har lest noe av Mo Hayder nå. Hun er et råskinn til å skrive. Har lest Fuglemannen, Kuren og Tokyo av henne og likte de kjempegodt. Har to andre bøker ulest og ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese de i år:)

    SvarSlett
  13. Mo Hayder har jeg på leselisten, med Tokyo øverst. At du ikke klarte å legge bort boken gjør med ekstra nysgjerrig på forfatteren så jeg noterer meg denne tittelen også - eller serien siden jeg bør vel starte med Fuglemannen. Ha en fin 2. påskedag :)

    SvarSlett
  14. Mo Hayder er en av mine favoritter, har lest alle før denne og hun er vel den skumleste i klassen denne damen?? Gleder meg til å lese denne også. Ha en fin dag Tine!

    SvarSlett
  15. Dukker er noe av det ekleste jeg kan tenke meg, de er i samme kategori som klovner. Mulig disse assosiasjonene har kommet av grøssere jeg så i ungdomstiden :) Hayder har jeg ikke lest noe av enda, men jeg har en av bøkene hennes i bokhylla, på lån fra min søster(hun fikk den i gave fra meg, leste den og lånte den til meg, for den måtte jeg visst få med meg).

    Ha en super påskemandag, Tine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da må du følge din første innskytelse og lese bøkene hennes. Den personlige historien til hovedpersonen er genial, så begynn for all del med Fuglemannen :) Håper du har en fin påskemandag du også, jeg ser i skrivende stund ut som en kokt hummer.

      Slett
    2. Jeg er bare redd det blir for ekkelt for meg. *Pyse*

      Husk solfaktor ;) Jeg gjemmer meg inne(to gode grunner; pollenallergi kombinert med antibiotika-kur som ikke kunne kombineres med soling), så jeg ser nok mer ut som et av de vesenene som helst bare kommer ut etter solnedgang, i følge mytene. Dog må jeg si det er ufattelig kjipt i strålende påskevær.

      Slett