mandag 17. mars 2014

Helvetesilden av Karin Fossum

Karin Fossum sine bøker er ikke av det tykke slaget, og når de er så spennende som Helvetesilden er, så sier det seg selv at det går fort unna.

Utdrag fra baksideteksten: 
Handlingen i romanen følger to alenemødre, Mass og Bonnie, og sønnene deres fra desember til juli i 2005. Femtiårige Mass lever alene med sønnen Eddie som er i begynnelsen av tjueårene. Eddie er svært overvektig, og han er trygdet uten noen spesiell diagnose. «Tore på sporet» er yndlingsprogrammet hans, og snart vokser ønsket om å finne ut hvor farens grav er; den faren han aldri kjente.
Bonnie arbeider som hjelpepleier hos hjemmeværende eldre. Hun er alenemor for lille Simon som går i barnehagen, og i hverdagene slites hun mellom omsorgen for lille, forsiktige Simon og jobben. Økonomien er anstrengt, men en dag kommer det et brev som kan synes som en løsning for Bonnie og Simon.

Hun skriver drivende bra den godeste Karin Fossum. Skildringene av de to alenemødrene og deres utfordringer i hverdagen er gjort med følelse og respekt. Det går tydelig frem at hun har forståelse for de gleder og sorger det fører med seg å ha eneansvar for barn. Hun beskriver tilstanden til Eddie på en sånn måte at en ser for seg mannen og vet hvordan han er uten at jeg kan si noe konkret om tilstanden hans. Det samme med det lille engstelige barnet Simon, som ikke liker når mor forlater ham i barnehagen.

Sammenhengen i saken som Konrad Sejer skal løse ga seg ganske tidlig, så dette ble mer en bok om hvorfor enn hvem for min del. Nerven ligger i de to intense hverdagsskildringene, mens etterforskeren og hans arbeid får mindre oppmerksomhet.
Karin Fossum har sin helt egne stil, og jeg liker den veldig godt. Det er befriende med en krim uten at etterforsker og sak får hele fokus.

Jeg likte Carmen Zita og døden veldig godt, men Helvetesilden scorer hakket høyere. Hvordan er det med deg, hiver du deg over Karin Fossum sine bøker etterhvert som de kommer ut?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2014
Sider: 247
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: 5

8 kommentarer:

  1. Fossum sine bøker ligg aldri lenge på vent, nei. Eg er heilt enig i vurderinga di. Ein femmar frå meg også.

    SvarSlett
  2. Eg likar det nye namnet på bloggen!
    LitteraTUR, kulTUR og TUR - Snedig! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha Berit, setter stor pris på tilbakemelding (tror du er den eneste som har sett det )

      Slett
  3. Må innrømme at jeg ikke hadde sett det nye navnet før jeg leste Berit sin kommentar, men det var bra! Moro!

    Har aldri vært en fan av Fossum, sist sommer leste jeg Varsleren, selv om jeg egentlig liker å lese bøker i kronolisk rekkefølge. Men hun skriver godt og jeg kan forstå at mange liker henne:-)

    SvarSlett
  4. Fossum er fantastisk. Godt å høre at du og Berit liker denne siste.. Jeg synes Carmen Zita var så som så.. så det er fint om hun lykkes bedre med Helevetsilden. Håper også jeg synes det, for jeg vil jo lese boka etterhvert..
    Fint med de tre Tur i toppen her.;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kommer helt sikkert til å like denne, den var mye bedre enn den forrige. Gøy med litt forandring, må bare huske på å blogge om tur også :)

      Slett
  5. Har ikke lest noe som helst av Fossum men mener at jeg har kjøpt en bok av henne for et par år siden, må sjekke litt i bokhyllen. Så jeg skal nok få lest noe av henne etter hvert.Med alle disse TURene så får jeg lyst til å kalle deg TURbo-Tine, for det går unna med både fjellturer og boklesing. Bare å bøye seg i hatten!

    SvarSlett
  6. Har lest en del av Karin Fossum, men det er ikke slik at jeg hiver meg over bøkene hennes ... Men denne hørtes spennende ut, og jeg regner med at den også blir lest med tid og stunder :)

    SvarSlett