onsdag 5. februar 2014

Avkom - siste del av Hellemyrsfolket av Amalie Skram

Avkom er den fjerde delen av A. Skrams storverk Hellemyrsfolket. Jeg har hørt dem alle:
Sjur Gabriel - To venner - S.G. Myre Her er en liten oppsummering av handlingen, for de det kan friste.

Nå har Sivert blitt en familiefar med en haug med unger. På slutten av forrige bok fridde han til Petra, og nå har det gått noen år. Det er Severin, 14 år, den eldste sønnen i familien det handler mest om i denne romanen.
De er fremdeles fattige, og Severin ergrer seg over at han ikke blir bedt på ballet som Henrik Smith skal ha. Det var jo denne Smith familien faren Sivert jobbet for, for mange år siden. På skolen blir han mobbet og banket med spanskrør, før Henrik tar han under sin vinge og ber ham og søsteren Sofie på ballet, de skal arrangere hjemme hos ham.
Sivert og Petra har et anstrengt forhold, begge er nok til last for kranglingen, men de må trøste seg selv på hvert sitt hold. Sivert driver krambua fremdeles, men det går dårlig, selv om han har kjøpt seg inn i en lysstøperforretning og handler med sild. Det er et hardt hverdagsliv som blir beskrevet i romanen. Når mennesker kommer ut for ulykker, blir syke eller dør, tenker alltid de nærmeste at det er deres egne synder som blir hevnet av Gud. Når Lydia og Herman Smith sin lille Elisabeth blir syk, er det Guds vrede over egne synder, det første de begge tenker på.
Hun tar også opp skilsmisse i boken sin, når Ravn vil skilles fra Andrea. Det er skrekkelig å høre hvor hjelpeløse kvinnene var på denne tiden. Deres lille barn har Andrea ikke mulighet til å beholde, han skal bli hos faren. Noe kun Andrea vet, er at barnet Fredrik ikke er Ravn sitt, men hun holder dette hemmelig og lar Ravn allikevel få barnet, for hun ser ingen mulighet til å oppfostre ham.

Blant de fattige blir barna behandlet på en forferdelig måte. De eldre som bare ligger til last, får også samme grusomme behandlingen.
Den mer velstående barndomsvenninnen Lina, som er lillesøsteren til Henrik liker Severin godt, og han elsker henne, men tør ikke fri, for han er av en så lav byrd og har ingenting å tilby henne.
Sofie, søsteren til Severin, blir giftet bort til Elias Nielsen, en gammel mann som hun absolutt ikke kan utstå.
Når vi nærmer oss slutten blir Sivert tatt for alt underslaget han har gjort i krambua, og idømt 1 år i botsfengselet. Han måtte til Kristiania for å sone, og Petra følger med, og bor i en liten leilighet i Trondhjemsveien sammen med Severin og småpikene. Ungene er like fattige, sultne og forfrosne, og Severin er fortvilet over at han ikke klarer å komme seg vekk fra moren. Han drømmer om å reise til Amerika, men hvert øre går med til å holde kulden og sulten fra kroppen, sammen med Matea og Louise.
I 1883 er også Henrik Smith i Oslo, men han er syk og lengter tilbake til Bergen, og sin søster Lina, som er nygift og lykkelig. Severin blir sluppet inn på Henrik sitt rom, mens denne sover, og når Severin ser et pengebrev ligge der, faller han for fristelsen til å ta det. Han ser for seg at det er hans mulighet til å ta med seg Matea og rømme til Amerika.
Severin blir tatt på fersken i å stjele pengebrevet, og rømmer i skam fra Henrik sitt rom. De andre kompissene vil anklage ham, men Henrik (antyder hun en forelskelse her?) finner på forklaringer for at Severin hadde pengebrevet hans.
Etter dette finner Severin endelig nok mot til å gjøre slutt på det elendige livet sitt.

Sivert nyter livet i fengselet, uten kjas og mas fra Petra. "Hver eneste timer her i fengslet har vært som en lovsang til Gud" sier han til Petra, og ber henne "avføye seg sin hovferdighet og bøye nakken". Petra er seg selv lik og raser og kjefter, og Sivert priser seg lykkelig for sitt opphold i fengslet. Etter et av Petras besøk i fengselet, blir Sivert syk. Han snakker over seg i feber, og når fengselslegen kommer og bekrefter at han ha lungebetennelse, mener legen at Sivert ikke har hatt godt av hennes besøk. Ikke lenge etter dør Sivert.

Det siste vi får høre er et brev fra Sofie i Kristiansand, hvor hun bor med sin mann, og lille sønn. Hun skriver til sin mor Petra, hvor hun beskylder henne for å være årsak til Severin`s død, og undrer seg over hvordan moren har kunnet være så hard mot sine barn i alle år. Sofie vil ta til seg sin yngre søster Matea, mens hun ber moren vise omsorg for lille Louise.

Amalie Skram setter søkelys på mange ting i romanene sine. Jeg kan virkelig se for meg furoren når disse bøkene kom ut. Forholdene for fattige, mangel på sosiale ordninger, rettigheter ved skilsmisse, forholdet de hadde til Gud, leger og medisiner. Listen er lang, og hun setter dagsorden med bøkene sine. Jeg er stolt over å være medlem av Amalie Skram-selskapet, og gleder meg til å se Hellemyrsfolket på DnS til vinteren igjen!

Forlag: Fonoforlag
Boken utgitt første gang: 1898
Lydboken lest inn: 1967
Innleser: Eilif Armand
Spilletid: 13 timer 

2 kommentarer:

  1. Svar
    1. Tusen takk for det. Kanskje nyttig for de som skal se musikalen til høsten, og vil ha en kjapp oppsummering av bøkene :)

      Slett