mandag 27. januar 2014

S.G. Myre av Amalie Skram - en kort oppsummering av handlingen

S.G. Myre er tredje og nest siste del av Amalie Skram sitt naturalistiske storverk Hellemyrsfolket. De to første delene heter Sjur Gabriel og To venner. Som medlem av Amalie Skram-selskapet følte jeg for å lese alt hun har skrevet, og laget meg et eget prosjekt. Når i tillegg DnS skal sette opp en musikalversjon av Hellemyrsfolket i høst, er det klart at denne boken måtte leses på nytt.

Etter det strabasiøse forliset som To venner endte med, vil ikke 19 åringen Sivert til sjøss igjen. Han har skaffet seg to forskjellige jobber som løpergutt for familien Munte, men når datteren i huset Lydia, flørter med ham mister han jobbene.
Sivert er fortvilet og klarer ikke si fra hjemme om hva som har hendt. I noen dager later han som han går på jobb, mens han bare driver rundt i gatene. Vi får noen flotte beskrivelser av utsikten fra Tyskerbryggene, av Nordlandsjektene og sjøbodene med sin lukt av tran, stokkfisk og lakebrendt sild. Bryggesjauerne holder et øredøvende leven, når de huier og ler og larmer med bannskap og eder, mens de lemper sildetønner og knipper med stokkfisk i båtene. Han kommer over en gjeng med rampunger som plager en liten gutt, som viser seg å være søskenbarnet Hans. Han er ikke riktig i hodet, og klarer ikke komme seg hjem på egenhånd. Sivert hjelper ham, men faster Ingeborg er fortvilet over sin tilbakestående sønn. Hun kaller ham for utyske og gris, og remjer over hvorfor han har overlevd, når de friske barna hennes har gått bort.
En annen dag treffer han på farbror Magne, den av de tre sønnene til Oline og Sjur Gabriel som har tatt etter drikkingen til Oline. Konen Berte trenger hjelp å få ham i hus, full som han er, og Sivert hjelper til.
Sivert går med tanker om å ende sitt liv, og i sin søken etter en egnet plass havner han helt ute i Hellemyren, hvor besteforeldrene bor. Han går inn i hytten deres, og finner farfaren til sengs i sin siste dødskamp, mens Oline stjeler poteter fra naboen og ror til Salhus etter brennevin. Sivert mister helt sitt tungsinn etter å ha holdt farfaren i hånden inn i døden, og løper hjem for å gi beskjed. Han bruker dette som forklaring på hvorfor han var i Hellmyren og hvorfor han mistet jobben, og når familien ror ut med kisten er han livredd for at farfaren skal våkne igjen, og røpe hans løgn. Familien lager til begravelse, men det blir en stor krangel om hvem som skal ta seg av Oline, nå etter Sjur Gabriel er død.
Romanen fortsetter med dagligdagse hendelser hvor Sivert er den vi hører mest om. Han både lyger og stjeler, drikker og henger seg på jentene, men han er en gutt med samvittighet, og han er veldig snill med de rundt seg som trenger en håndsrekning. Dette fører til at han mister stillingen sin i kramboden, men greier å skaffe seg en ny.
Det mest dramatiske som skjer er at Sivert tar liv av sin forhatte farmor, Oline. Det får ingen følger for ham utad, men han sliter med samvittigheten "bakefter".
Når boken er slutt er Sivert blitt 26 år, tilfeldigheter gjør at Petra må ut av stillingen sin hos konsulen, og i sin fortvilelse ser hun en løsning på problemene ved å hinte til Sivert at hun vil bli hans. De er begge i tvil, men gifter seg til slutt. Sivert får orden på livet sitt, og kramboden han eier som heter S.G. Myre.

Det skjer egentlig mye mindre i S.G. Myre, enn i Sjur Gabriel og To venner. Hverdagslivet med bymann og stril, fattig og rik er beskrevet på en fargerik og morsom måte, og en får et flott bilde av hvordan det helt sikkert var i Bergen på denne tiden.
Eilif Armand som leser boken gjør en fantastisk jobb. Han har så mange stemmeleier, han er troverdig som tjuagutt og fornem frue, uten at det blir teit å høre på. 
Jeg er spent på hvordan denne delen av Hellemyrsfolket skal formidles i DnS musikalen som settes opp til høsten.
Nå er jeg spent på siste del av Hellemyrsfolket som heter Afkom.

Her kan du lese om Gunnar Staalesen, som skriver om Hellemyrsfolket til musikal for DnS, sitt varme forhold til Amalie Skram.

Forlag: Fono forlag
Lesetid: 11 timer og 17 min
Utgitt første gang: 1890
Lest av Eilif Armand

1 kommentar:

  1. Hei!
    Husker jeg hørte denne bokserien for noen år siden, man lever seg inn i en annen tid og blir der en stund når det er flere bøker. Jeg liker Amalie Skram sine bøker og kommer stadig tilbake til henne.Ha en flott uke!

    SvarSlett