søndag 31. mars 2013

Lars Kepler`s siste "Sandmannen" - igjen en innertier fra dem

Ekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril alias Lars Kepler har gjort det igjen. Sandmannen er deres bok nummer fire med kriminaletterforsker Joona Linna i hovedrollen.
Jeg har lest dem alle, og gir meg ende over for en skremmende fantasi ekteparet kan legge for dagen.
Hypnotisøren, Paganinikontrakten, Ildvitnet og Sandmannen.
Det kan være en fordel å ha lest de andre bøkene, deler av historien nevner ting som har skjedd tidligere, men det er langt fra et "must" å ha lest de tre første, først.
Jeg synes Sandmannen står godt på egne ben, hvis du har lyst å hive deg over den med en gang.

Fra bakpå boken:
"En kald vinternatt i Stockholm blir en ung mann funnet gående på en jernbanebro. Han har legionærsyken og er sterkt nedkjølt. På sykehuset oppdages det at mannen ble erklært død for sju år siden. Han var et av seriemorderen Walter Jureks siste ofte før Jurek ble arrestert av kriminaletterforsker Joona Linna. Jurek ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon. Hvor har den unge mannen befunnet seg i alle disse årene? Han uventede vitnesbyrd betyr at den gamle saken må gjenopptas. Og det haster. Noen må vinne seriemorderens tillit."

Dette var en av mine påskebøker, og jeg må innrømme at allerede på side 27 satt jeg som fjetret. Kepler har det med å fjetre folk, og jeg måtte ta meg kraftig sammen for å klare å være sosial. Her får vi spenning fra første side, først når vi bli kjent med den innesperrede seriemorderen Walter Jurek, og siden når vi følger den medtatte mannen som sjangler seg gjennom skogen. Men det er når Saga kommer inn i bildet at intensiteten virkelig stiger. Terningen skulle hatt flere prikker, for 6 virker så puslete for denne boken :)

Ja, også må jeg ikke glemme smakebiten:
"Jurek kommer til å gjøre alt han kan for å rømme, sier Joona med den dype stemmen sin. - Det må ikke skje. Du er som en søster for meg, Saga, men det er bedre at du dør enn at han slipper ut."

Tusen takk til Cappelen Damm som har sendt meg leseeksemplaret :)

Vil du ha flere lesetips må du ta turen innom bloggen

fredag 29. mars 2013

Deilig lavkarbo påskekake :)

Påskegul lavkarbokake som smakte, også for sukkerslaver :)
Det er ikke lett å holde seg borte fra hvetemel og andre karbohydrater, når en er på besøk en hel uke. Svigermor er heldigvis tålmodig med meg, og slipper meg til på kjøkkenet sitt. Hjemmebakte knekkebrød hadde jeg med hjemmefra, men brød bakte jeg her. Det blir ikke mye påskesnop på meg, så gleden var stor da en fristende kake dukket opp på skjermen min. I dag benyttet jeg sjansen da huset var tomt noen timer, og laget denne gule påskekaken som Helen fristet med.
Kaken var lett å få til, og smakte deilig. Tusen takk for fin oppskrift!

Spennende julegave til alle Adler-Olsen fans!

Nikolaj Lie Kaas som skal spille rollen som Carl Mørck i filmene
Etter å ha lest Jussi Adler-Olsen`s nyeste utgivelse "Marco-Effekten", hadde jeg lyst å friske opp minnet om hvordan Avdeling Q ble startet. Carl Mørck er ingen enkel mann å forholde seg til, så jeg ville gjerne gjenoppleve hvordan Assad og Rose kom inn i avdelingen hans.
Etter å ha kost meg med gjensynet i "Kvinnen i buret" heiv jeg meg likegodt over bok nummer to "Fasandreperne" i samme slengen. Det er i denne boken Rose finner veien ned til avdelingen i kjelleren.
I Adler-Olsen sin krimserie, som nå går over 5 bøker, er det språket og måten Carl, Assad og Rose snakker sammen som får en til å sitte å humre. For meg som nylig har lest den siste boken hans, var det interessant å lese den første rett etter. Assad snakker gebrokkent, og i siste boken blir han rettet på av Carl flere ganger i hvert kapittel. Dette forekommer bare et par ganger i bok nummer en og to. Assad har i siste boken mange vidunderlige kommentarer med kameler, noe som bare forekommer en eller to ganger i de første to bøkene.
Plottet er alltid like spennende, og disse bøkene er vanskelige å legge fra seg, når en først har begynt. Vi er heldigvis bare halvveis i historien, for Jussi Adler-Olsen har planer om å skrive tilsammen 10 bøker om Carl og avdelingen hans i kjelleren.
Nå er jeg ferdig med Avdeling Q for en stund, og gleder meg over "nyheten" i VG i påsken om at bøkene skal bli både tv-serie og kinofilmer. Jeg skriver nyheten i kursiv, for når jeg googler det, kan en lese om dette fra mai 2012, så nytt var det ikke. Første film kommer rett før jul 2013, og videre skal vi få en ny film hvert år på samme tid. Gleden er stor, litt spennende blir det å se om de får frem personlighetene til karakterene sånn som i bøkene.
Når en leser får en jo med seg alt de tenker og føler, og her er det mye som tenkes, som kanskje kan være vanskelig å få formidlet på film.
Har du ikke lest bøkene? Aschehoug har relansert hele serien nå, til en meget overkommelig pris :)

torsdag 28. mars 2013

Stemningsrapport fra påskefjellet på skjærtorsdag

Tusen takk mormor og morfar!
Det ble bestemt før vi reiste at skjærtorsdag skulle være dagen Sondre kunne sette i gang å lete etter påskeegget. Mormor og morfar har, tradisjonen tro fylt det, og påskeharen bisto med å gjemme det, etter alle kunstens regler. Gliset var stort da det ble åpnet, og han gledet seg også over tannkosten som lå oppi.
Etter frokost var det tid for å sjekke fiskelykken. 8 hull har de boret i isen, og disse blir sjekket flere ganger for dagen. I dag var det en stor og en liten, og det var bra for da har vi nok til middag i dag.
Heldigvis har det sluttet å snø og himmelen var stort sett blå. Derfor pakket vi i bilen og kjørte inn til Heia, hvor vi langet ut, stort sett alene, i de flotte nypreparerte løypene inn til Kveinsjø`n. Det er ikke ofte jeg kan skryte på meg 1,4 mil på ski, men det kan jeg i dag. Trisepsene har fått litt å bryne seg på i dag, og før Sondre smurte skiene mine skikkelig, ble det litt trening på innside lår i oppoverbakkene også.
Etter en deilig dusj går det nå an å sette seg ned med påskekrimmen med god samvittighet.
Etter 5 dager har vi endelig nok til middag
Fire av fem sprekinger i fin stil (se de løypene)
Den eldre garde tar seg en pust i bakken mens spirrevippen smører skiene til ho mor

onsdag 27. mars 2013

Det er lenge til det er vår her - håper vi slipper mer snø i Bergen :)

Onsdagens tematips no. 9 - "En god påskekrim"

Det er Bokbloggeir som igjen markerer at det er onsdag ved å be oss om et tips i følge tema. Ved disse tematipsene vil han at vi skal re-blogge innlegg som vi har laget før. Dagens tips er (selvfølgelig) påskekrim.
Denne påsken har jeg lest ferdig "Hemmeligheter" av Kate Morton, jeg har lest "Sandmannen" av Lars Kepler og Jussi Adler-Olsen sin første bok om Avdeling Q "Kvinnen i buret". Påsken er ikke ferdig ennå, så nå skal jeg gå på raid i svigermor sin bokhylle.
Påskekrimanbefalingen jeg plukker ut fra minne gjemmer er Arnaldur Indridason`s spennende bok "Anger". Handlingen finner sted på Island og selv om serien hans handler om Erlendur, så er denne karakteren forsvinnende lite med i historien.
Spennende var det allikevel, og boken anbefales sterkt. Klikk på linken, så får du se hvorfor jeg ga den en 6`er :)

Fortsatt god påske!

Onsdag våknet vi til massevis av ny snø på Snåsa

tirsdag 26. mars 2013

Isfiske på Snåsavannet

Sondre og bestefar i full sving med å perforere den 60 cm. tykke isen
Hele det store Snåsavannet er frosset, og gir utallige muligheter for rekreasjon.
Her suser det forbi snøscotere, folk går på ski og på beina for å lufte hunden. Da vi ankom på lørdag var ikke Sondre sen om å be bestefar om å få fiske på isen. 8 hull ble boret, og angel med agn firt ned. Så kom de tuslende opp bakken, og satt seg i stuevinduet med kikkert. Artig fisking spør du meg.
Etter utallige turer ned for å sjekke (på ordentlig) var det endelig (tirsdag morgen) fangst. En flott ørret hadde bitt på en av krokene. Mer åte ble hengt opp, så nå håper vi på et par til, så vi har middag i morgen.
Stolt fisker med sin fangst

Boken på vent på en tirsdag i påsken

Selv om noen av oss har startet påskeferien, er Beate på plass med tirsdagens utfordring "Boken på vent".
Først et lite hjertesukk: Hvorfor er det sånn, at en må være med på en "challenge" for å få kommentarer på en bokanmeldelse? Jeg ser at det er likt for alle. Blogginnlegg som er med på noen av utfordringene får masse kommentarer, mens hvis vi legger ut en bokanmeldelse på eget initiativ, kommer det ganske få kommentarer. Jeg bruker bloggliste, og håper at jeg har de fleste av dere der, sånn at jeg får med meg alle blogginnleggene deres, ikke bare utfordringene jeg er med på.

Nok om det. I dag er det Boken på vent som gjelder. Jeg leste ferdig Sandmannen i går kveld, og trengte litt tid på å riste den av meg. Den var skrekkelig god, (dere skal få en smakebit på søndag).
Boken min på vent er "Kvinnen i buret" av Jussi Adler-Olsen. Jeg har fått med meg bøkene hans, men jeg tror ikke jeg har lest den aller første, så siden vi hadde den i hus, hiver jeg meg liksågodt over den med det samme.
Det skal bli gøy å få en oppfrisker på hvordan Carl Mørck ble så grumpy, hva som skjedde med den lamme Hardy, hvordan Avdeling Q ble opprettet, og ikke minst begynnelsen på forholdet til Assad.
Her kan du lese hva jeg syntes om den siste boken i serien, Marco-Effekten, og finne rekkefølgen hvis du vil innføre mer spenning i hverdagen.

Flukten fra Virkeligheten har en fin anmeldelse av boken!

søndag 24. mars 2013

Ny spennende bok - "Engler i vann" av Mons Kallentoft

I Mons Kallentoft`s kriminalserie med Malin Fors er det kommet ut fem bøker, rekkefølge se HER. "Engler i vann" er første bok i en ny serie, fremdeles med kriminalinspektør Fors i hovedrollen.
Kallentoft er flink til å gi karakterene sine kjøtt på beina. Ikke bare Malin, som sliter med sine demoner, men også kollegene hennes på politikammeret i Linkøping, blir fremstilt med sine helt egne personligheter.
I disse bøkene får vi i tillegg høre stemmer fra de avdøde, (skrevet i kursiv). Jeg er ikke helt fortrolig med dette, og skummer som regel fort igjennom disse sidene.
Historien begynner rett på, med funnet av et foreldrepar som er skutt mens de ligger i boblebadet sitt. Det som tar fokus vekk fra mordetterforskningen, er at ingen finner deres lille adoptivdatter på fem år.

En liten smakebit:
Malin skyver jakken til side. 
Trekker pistolen og begynner å gå nedover trappen, forsiktig for ikke å høres, ett, to, tre og snart er hun nede, og hun lytter, hører lyder fra et rom på den andre siden av svømmebassenget, et rom som må ligge sånn omtrent ved siden av garasjen.
Hun smyger seg forsiktig gjennom kjelleren. 
Mot rommets dør.
Hun legger øret mot døren, og det lukter mugg og klor. svensk luksuskjeller.
Ja vist er det noen der inne.
Malin slår døren opp, stiller seg bredbeint og retter pistolen rett fram foran seg, skriker mot skikkelsen som sitter på huk ved et  skrivebord:
"Sitt stille, ellers skyter jeg."

Noen ganger leser jeg en bok som jeg ikke greier å legge fra meg. "Engler i vann" var en sånn bok, den ble "slukt". Jeg begynte etter frokost og når søndagen takket for seg, var jeg ferdig med boken. En klar 6`er!!

Tusen takk til Gyldendal forlag som har sendt meg leseeksemplar på denne boken. Gleder meg til neste bok i serien, for dette var drivende bra!

Fler smakebiter finner du via bloggen
Flukten fra virkeligheten

lørdag 23. mars 2013

Deilig med påskeferie, og gøy med spark!

Venting, fly og tog går som en lek når en har nesen i en bok. "Plutselig" var vi fremme, og kunne nyte stillheten på landet. Sondre satte i gang med bestemors spark, og fikk lokket sin mor med på en liten tur.  Bestefar har bursdag i dag, så hipp, hipp hurra for ham, som har vært sjåfør for spreke barn og barnebarn som har deltatt på Flyktningerennet. Ikke verst med en dagstur til Sverige på bursdagen sin :)

Anbefaler Kate Morton`s siste: Hemmeligheter

Hemmeligheter er mitt tredje og aller beste møte med Kate Morton. På engelsk heter boken "The secret keeper", en nyanseforskjell som kanskje ikke betyr noe, men etter jeg har lest boken ser jeg forskjellen.
Her er det mye hopping i tid og sted. Som oftest er overgangene markert med små stjerner eller nytt kapittel. Vi møter hovedpersonen Laurel både som barn og voksen, og det samme gjør vi både med moren hennes Dolly og hennes venninne. Det er flere "jeg" stemmer her også og vi er innom ti forskjellige årstall.
Mye av handlingen foregår under blitzen i London i 1941, og forholdene for innbyggerne er veldig levende skildret. Historien starter ikke med begynnelsen, men i 1961 da Laurel blir vitne til en hendelse, som blir tiet ihjel i familien. Når vi så er i 2011 ligger foren for døden, og Laurel begynner å få det travelt med å finne ut av hva det var hun egentlig så den dagen, for så lenge siden.
Fartingen frem og tilbake i tid, og med forskjellige fortellere, fungerer veldig greit. Jeg satt aldri å tenkte "hæ?" sånn som det hender at jeg gjør.
Boken er på 540 sider men det er ingen dryg sak. Lesingen gikk lekende lett, og mot slutten kom det fler uventede oppklaringer, som skjerpet spenningen. Siste tredjedel av boken leste jeg på flyplassen, flyet, og toget og jeg holdt oppmerksomheten i boken uten problemer.
Jeg gir den en skinnende 5`er, og anbefaler boken på det varmeste!

Jeg er veldig glad for at Schibsted forlag sendte meg dette leseeksemplaret i tide til påsketuren. 

torsdag 21. mars 2013

En arbeidsdag igjen så er det påskeferie!

De siste dagene denne arbeidsuken er vi ekstra kreativ i matveien, for nå skal kjøleskapet tømmes. Vaskemaskinen går for fullt, så vi skal slippe å dra med oss halvstinkende ull og treningstøy, i kofferten. Det er litt kipt å være i ketose, nå i disse påskeeggfrotsetider, men jeg får gjøre et ærlig forsøk. Jeg pakker med de "rare" ingrediensene til gul deilig sitronterte og så har jeg laget ferdig melblandingen til favoritt brødet mitt, så da kan jeg ta litt lavkarbo-ansvar, også på påskeferie.

Med på lasset klarer jeg selvfølgelig å smugle litt lesestoff, i tillegg til påskens strikketøy som ble kjøpt inn i går.
Det er Beate som først gjorde meg oppmerksom på denne boken, og takket være anmelderkopi fra Lydbokforlaget er jeg så heldig å få den med meg på øret, i påskeferien. Beate er ikke raus med 6`erne, så når hun deler ut en sånn en, hiver jeg meg på. Klikk gjerne på linken og les hennes fine omtale.

Forlagets omtale:
"Helbredelsen" er en spennende og rørende fortelling om sterke kvinneskjebner, kjærlighet og strid i Sørstatene før og etter frigjøringen, i samme ånd som Mississippi og Barnepiken. På Satterfield-plantasjen sørger fru Amanda over sin eneste datter, som er død av kolera. Omtåket av sorg tar hun et nyfødt slavebarn til seg og gir det navnet Granada. Granada vokser opp som fruens leketøy, uvitende om familien sin og hvor hun kommer fra - inntil slavekvinnen Polly Shine ankommer plantasjen. Polly er kjøpt for å kurere slavene for en mystisk sykdom, og når hun lykkes over alle forventninger, begynner ting å endre seg. Granada må forlate hovedhuset og flytte inn hos Polly som hennes lærling. Og snart begynner det å hviskes om Friheten ... Syttifem år senere sitter gamle Gran Gran og forteller sin historie til den foreldreløse Violet- og avslutningen på fortellingen kan vise seg å bli en helt annen enn hun ventet.


Katherine Pancol er ikke helt ny for meg. Jeg har lest "Krokodillens gule øyne" og ga den en 5`er, så dette skal bli bra. På Bazar forlag sin side kan jeg lese at Krokodillens gule øyne filmatiseres i år, håper den kommer til Norge.
"Skilpaddens langsomme vals" som er bok nummer to, og denne som jeg skal lese i påsken, handler alle om søstrene Josephine og Iris, og deres trøblete forhold til hverandre og menneskene rundt dem.
Boken kom i butikkene 18 mars.
Endelig kommer påskekrimmen! Det må vel ikke være krim selv om det er påske vel? Lars Kepler sine bøker er jo skrekkelig spennende, så jeg håper jeg kan sitte i solveggen og kose meg med denne. Dette er ekteparet som kaller seg Lars Kepler, sin fjære thriller med kriminaletterforsker Joona Linna i hovedrollen.
Vil du lese dem i rekkefølge så er den sånn:
Hypnotisøren
Paganinikontrakten
Ildvitnet
Sandmannen

Min kontakt hos Cappelen Damm kunne fortelle meg at første opplag forsvant som varmt hvetebrød, og de kjører i disse dager ut andre runde fra trykkeriet.

Det er noen kraftige bøker jeg har valgt meg ut, og siden jeg ikke er kommet mer enn halvveis i "Hemmeligheter" kan det være den blir med, i stedet for en av dem. I tillegg til bøker og strikketøy klarer jeg selvfølgelig å smugle med meg fotoapparat og pc`en, så litt blogging skal det no bli innimellom lesingen. Er jeg riktig heldig så glemmer gemalen skiene mine hjemme, for de har jeg absolutt ikke ansvar for å pakke :)

Skal du på påsketur, eller gjør du som de fleste holder deg hjemme i solveggen?
God påske!

onsdag 20. mars 2013

Tematips denne onsdagen: Takk for tipset!

Oppgavebeskrivelse fra Bokbloggeir: "I temaet denne gang ligger det at dere finner fram til en bokomtale dere har skrevet av en bok dere ble tipset om på en bokblogg, og som dere aldri hadde hørt om før. Så viste det seg å være en fantastisk og uventet god leseopplevelse. Vi hedrer med andre ord hverandre litt denne uka. Fint om dere skriver noen ord om hvem dere fikk tipset fra, og hvorfor akkurat dette tipset fikk leselysten fram hos dere."

Bokbloggene jeg følger med på frister ofte med spennende bøker jeg har lyst å lese. Jeg noterer meg ofte titler, og hvis bøkene ikke er helt nye, går det raskt å låne dem på biblioteket. 

Gillian Flynn var helt ukjent for meg inntil  jeg leste Artemisias innlegg om forfatterens andre bok "Mørke rom". Siden Flynn hadde gitt ut en bok før denne, bestemte jeg meg for å lese "Åpne sår" først. Jeg likte boken veldig godt og fortsatte med bok nummer to "Mørke rom" og til sist "Flink pike". 


Tusen takk Anita for et supert tips!



Vil du se fler svar på ukens utfordring fra Bokbloggeir
må du klikke på linken :)

tirsdag 19. mars 2013

Bok på vent denne tirsdagen er: Hemmeligheter av Kate Morton

Søndag satt jeg pal med Mons Kallentoft`s nyeste, "Engler i vann", så mandag presset jeg meg selv til en liten lesepause. Jeg gikk i sirkler rundt min neste utvalgte, men hadde lovet meg selv å ha den på vent til tirsdag.
Kate Morton er en Australsk forfatter født i 1976. Hun har skrevet flere romaner hvorav jeg har lest de to første, "Tilbake til Riverton" og "Den glemte hagen". Jeg har likt dem godt, og gleder meg nå stort til å ta fatt på hennes siste utgivelse på norsk, "Hemmeligheter".
Schibsted forlag har vært så grei å sende meg et leseeksemplar, så nå er det bare til å boltre seg i de mange sidene.

Her kan du se hva forlaget forteller om handlingen:
1961: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt.

2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1961, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien. Tre fremmede fra forskjellige verdener - Dorothy, Vivien og Jimmy - som tilfeldigvis møttes i London i krigens dager, blir knyttet til hverandre for alltid.



Vil du ha fler lesetips, så må du titte innom Beates bokhylle i dag, 
der flommer det over :)

søndag 17. mars 2013

En smakebit fra Hvite trøfler om vinteren av N.M. Kelby

Champagne, gåselever og hvite trøfler, er noen av de smakfulle ingrediensene i denne historien.

Dette er en ekte smakebit, for "Hvite trøfler om vinteren" er en bok jeg spiste meg gjennom. Jeg følte meg litt som "Lille larven Aldrimett",  jeg jafset i meg side etter side, uten å få nok.
Jeg brukte lengre tid på å lese den enn vanlig, for jeg ble ved flere anledninger inspirert til å gå til kjøkkenet, for å lage en helt ureglementert liten godbit.
Det skal være sagt, jeg er et matvrak. For tiden et matvrak i ketose, men det hjelper ikke på matgleden, og gleden over gode smaker.
På rawfoodkurset jeg gikk, og i flere bøker jeg har lest er det snakk om den femte smaken. Den snakker hovedpersonen Escoffier også om i denne boken. Han sier at den hever "deiligheten". Så etter søtt, salt, surt og bittert kommer altså denne femte, som på fagspråk av vårt århundre har fått navnet Umami.

Her skal du få en smakebit som forklarer umami:
Hva skal jeg gjøre da? Hva liker barn å spise?
Kylling, sa han og begynte å gå mot kjøkkendøren, men snudde seg før han gikk ut. 75,5 gram demerarasukker, hvis vi har noe igjen. Hvis ikke kan du bruke lyst, brunt sukker. 78 milliliter malteddik. Kok opp. Reduser. Avkjøl.
Til kyllingen? Non. Til tomatsausen. Krydderessens. Det høyner "deiligheten", den femte smaken. Ha i et par dråper, og det vil live opp smaken på sausen. Det vil gjøre enhver saus bedre, eller skjule smaken av kjøtt som er bedervet. Tomatene er blitt overmodne. Du kan lukte at de har begynt å råtne. Det er fluer overalt. 
Til å bli gal av. 
Hun tok opp kokeboken. Og hvilken side står dette på? Denne krydderessensen? 
På ingen av dem. En chef uten hemmeligheter er bare en kokk.

Jeg lar forlaget fortelle hva boken handler om:

Auguste Escoffier var kongen blant kokker, og kongenes kokk, en av historiens mest kjente gastronomer.
Hele sitt liv var han omgitt av monarker og omsvermet av celebriteter. Han revolusjonerte det
klassiske franske kjøkken, og står bak retter som den legendariske kaken Sarah Bernhardt.
Vi blir tatt med på en fantastisk reise til Europa rundt forrige århundreskifte; til glamorøse salonger,
hvitdukede bord på Hotel Ritz og dampende parisiske kjøkken.
Escoffier forteller om sin mat og menneskene han lagde den til, og vi får ta del i hans stormende kjærlighetsforhold til skuespilleren Sarah Bernhardt, og hans distanserte ekteskap til dikteren Delphine Daffis.
En dag konfronteres han av sin dødssyke kone: alle disse rettene oppkalt etter andre, men ingen etter henne – Delphine ønsker seg sin egen rett.

Romanen er bygget på fakta eller antatte fakta. Auguste Escoffier var pioner når det gjaldt moderne spisevaner. Han vant sin kone i et slag biljard, og selv om han tilbrakte store deler av livet i London, Paris og USA, borte fra sin kone, var de sammen da hun døde. Han gikk bort bare noen uker etter henne.
Boken er bygget på Escoffiers kokebøker, memoarer og brev, samt artikler skrevet om ham. Gjennom boken får vi smakebiter fra hans forhold til konger og keisere, til celebriteter og kjente historiske hendelser. Alt dette, i tillegg til inngående beskrivelser av de lekreste retter, gjør at du følger intenst med på hver side.

Dette er en bok til å få vann i munnen av. Jeg elsker bøker som får sansene mine til å gå i spinn. Boken var lett å lese, med akkurat passe doser av historiske hendelser, kjærlighet og mystikk, spenning og nerve.

Vil du vite mer om smaken Umami som hever deiligheten i en rett, kan du lære mer om den her.

Og vil du ha fler smakebiter fra nye og gamle bøker, finner du det 

lørdag 16. mars 2013

Lavkarbolapper med krabbe - deilig lørdagskos!

Lavkarbolapper med krabbe og hjemmelaget salsa
Dette ble så godt at jeg bare måtte dele det. Lappene er etter oppskrift fra Skaldeman`s bok, og har 2 karbohydrater i hver. De er kjempelett å lage, se her.
Når Meny har krabbeskjell på tilbud, blir ofte to med hjem til oss. Bland kjøttet med majones og ha en god klatt på hvert brød. Nå har du en skikkelig kose-kvelds til å bli mett av, og du har bare brukt 4-5 av dagens karbohydrater. Frode laget også hjemmelaget salsa, men han var litt for raus med det sterke krydderet, så jeg var litt forsiktig med den.

Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen - ny spennende bok i serien

Jussi Adler-Olsen sin krimserie om Carl Mørk og hans assistenter, har jeg lest etterhvert som de har kommet på norsk. En trio som det har vært gøy å bli kjent med.
Marco-effekten skilte seg ikke ut i så henseende, i starten på boken får vi en grundig innføring i flere historier, som etterhvert munner ut i en spennende jakt på gjerningsmenn.
Vi får innblikk i livene til Marco og de andre tiggerne/tyvene, som blir styrt med hard hånd av Zola. Handlingen foregår i København, og det er en skremmende tanke at de tiggere vi ser på gaten, godt kan leve sånne liv som disse gjør.
En del av historien forteller oss om tukling med bistandsmidler, og hvordan bankansatte og ministere har ganske så urent mel i posen.
Stemningen og humoren i Jussi Adler-Olsens bøker er den samme som alltid. Heldigvis! Carl Mørk, Assad og Rose i Avdeling Q har alle tre ganske spesielle personligheter, og her kommer det frem mye humor. Kanskje bør en ha lest de foregående bøkene først, for å virkelig få med seg dybden i denne, men boken står godt på egne ben.
Dette er en sånn serie hvor du blir glad i karakterene, og når du slår igjen boken etter siste side, drømmer om når neste bok kommer.

Tusen takk til Aschehoug forlag som sendte meg boken, og Lydbokforlaget som formidlet lydfil. På denne måten har jeg kunnet lese både når jeg gikk tur, strikket og satt i godstolen med boken i fanget.
Helge Winther-Larsen sin stemme passet veldig godt til boken.

Her er rekkefølgen hvis du vil begynne med begynnelsen:
Kvinnen i buret
Fasandreperne
Flaskepost fra P
Journal 64
Marco-Effekten

Mer av handlingen kan du få på Berit sin blogg, hvor hun har skrevet en fin anmeldelse.

fredag 15. mars 2013

Skjulte feil og mangler av Elsebeth Egholm

Få den med deg! Første bok i ny krimserie fra Danmark.
Elsebeth Egholm kom med sin første bok "De frie kvinners klubb" i 1999 og har siden det gitt ut utallige romaner og kriminaler. Hun er en av Danmarks mest leste forfattere. Boken jeg har lest i helgen "Skjulte feil og mangler" kom ut i Danmark i 2002.
I disse dager gir Schibsted forlag ut boken på norsk. Det er den første boken i en serie på seks, hvor vi blir kjent med journalisten Dicte.

I Danmark har alle seks bøkene kommet ut, og to til i en påfølgende serie, så vi forventer at Schibsted følger opp, og gir oss alle bøkene på løpende bånd.
For dette vil jeg ha mer av! 
Forlaget kalte det kvinnekrim, og da stusset jeg litt, for skal det være krim må det svi litt. I "kvinnekrim kategorien" har jeg lært, havner altså bøker, hvor vi får utbrodert et tydelig bilde av hovedpersonens privatliv og personlighet, i tillegg til kriminalhistorien som er kjernen i historien.
Dette liker jeg jo, så lenge det er mye action i tillegg. Og det var det i denne boken. Jeg leste den i en stor jafs, og var veldig fornøyd med opplevelsen. Den krever ikke så veldig mye av leseren, men gir spenning fra første til siste side. Når boken er slutt, sitter jeg å tenker at jeg gjerne vil vite hva som skjer videre med hovedpersonene, Dicte og venninnene hennes.
Gleder meg til neste bok!

Fra bakpå boken:
Dictes førtiårsdag skal ikke forbigås i stillhet. Venninnene har invitert henne med på utekafè ved elven som går gjennom Århus sentrum, for å feire både fødselsdag, skilsmisse og nytt hus. 
Men noe avbryter feiringen. Det er Dicte som hører lyden først. Den ubehagelige lyden av plast som skraper mot stein. Det er Dicte som får øye på den blå baljen som ligger og vugger i vannkanten. Dicte som svømmer ut og henter den opp, Baljen med det døde spedbarnet. Sammen med den rufsete fotografen Bo, blir Dicte litt motvillig satt til å dekke saken - en sak som vekker vonde minner fra fortiden.

Rekkefølgen i følge de danske utgivelsene:
Skjulte feil og mangler
Selvrisiko
Personskade
Nærmeste pårørende
Liv og legeme
Vold og makt

En smakebit fra boken:
Hva med mennene? spurte Dicte for å være en smule rettferdig.
Hvor skal de gå?
Det glimtet farlig i Annes øyne. Langt baki der et sted lurte angsten.
Til helvete.
De ble sittende tause en liten stund.
Så sa Anne:
Det har selvfølgelig vært noen tulletelefoner. 
Tulletelefoner?
Anne nikket. Vi tror det er på grunn av presseomtalen. En av hjelpepleierne, Sofie, tok telefonen, og da var det en idiot som sa noe stygt. 
Hva for noe stygt?
Anne drakk av teen og fikk svarte, smale øyne. Sinnet ble sterkere enn angsten.
Noe vrøvl om at alle barna skulle dø.
Det var som om luften dirret.
Dicte trakk pusten langsomt, og hodet summet, som om det ikke var ille nok fra før.
Alle barna. Hun tenkte på ordene til Kaiser og boken med vitser.

torsdag 14. mars 2013

Er det alderen eller sinnelaget?

Før kunne jeg ha program hver dag etter jobb, uten at det stresset meg noe særlig. Nå føles det veldig travelt, og jeg føler jeg går glipp av skikkelig batterilading. I stedet "innvilger" jeg meg et par dager i uken, hvor jeg gjør "ingenting", noe som betyr at jeg ikke har avtaler med noen.
Tidligere fylte jeg opp programmet med trening eller fjellturer når det lot seg gjøre, nå peiler jeg meg ut timer hvor huset er tømt for andre beboere, og nikoser meg. Noen ganger leser jeg mye, andre ganger er jeg på kjøkkenet og kokkelerer til min og de andres store glede.
Nå er jeg inni en litt segen periode. Trodde man ble yr av å registrere at våren er i anmarsj, men det føles ikke sånn. Det gikk opp for meg at jeg ikke har tatt den sedvanlige bokbloggrunden på flere dager, har unnlatt å delta på bokbloggutfordringer, og starter ikke pc`en i samme øyeblikk som jeg kommer hjem fra jobb.
I går var jeg på teater, i morgen skal jeg på korgfest på jobben så i dag har jeg hørt lydbok og strikket på Mariusgenseren jeg holder på med. Godt å trekke pusten, slippe den sakte ut igjen og kjenne at skuldrene senker seg.
Helgen nærmer seg, og godt er det. Ut mine vinduer ser jeg nå stjerner, og jeg priser meg lykkelig for at regnet holder seg borte en stund til, selv om det er litt for kaldt til å prise våren.
Jeg har registrert to vårtegn denne uken: To stykker som gikk med opprullede bukser og ankelsokker (i 5 minus!) og i dag suste tre gutter i hettegenser forbi meg på rullebrett. Deilige dager er på vei :)

onsdag 13. mars 2013

Shakespeares samlede verker - lett forkortet..... på DnS tom. 6/4

"Shakespeare er død og det bør han være glad for" 

Det er Eirik del Barco Soleglad, en av de tre skuespillerne på scenen, som har kommet med denne uttalelsen. Om han kommer til å bli sitert på den, like mange ganger som forfatteren de hyller har blitt sitert, vil gjenstår å se. 
Med seg har Eirik to Froder, Winther og Bjorøy, og sammen prøver de å formidle de 37 verkene til Shakespeare. - Lett forkortet.... De har bare fått utdelt to timer å formidle livsverket hans på, så her er det bånn pedal. Publikum lot seg opplyse og kultivere, og ikke minst imponere av fart og presisjon.

Det begynner med en innføring i hvem Shakespeare var, før vi får presentert det første stykket, Romeo og Juliet. Dette tok så pass lang tid, at jeg ble bekymret for de 36 andre stykkene. Heldigvis komprimerte de alle de 16 komediene til et skuespill, før vi fikk smakebiter på tragediene.
Etter en time ble det en naturlig pause, siden en av skuespillerne streiket og ikke ville spille det siste stykket.
Heldigvis fikk de skikk på ham, og vi fikk presentert Hamlet. De fikk med publikum, med mye fin deltagelse fra første og andre rad.  Etter å ha fått Hamlet fort, fortere og fortest, fikk vi det til og med baklengs. Da var vi utslitt, og det var helt sikkert de på scenen også.

En skikkelig latterbombe av et stykke, som jeg anbefaler på det sterkeste :)

mandag 11. mars 2013

I sverdets tid av Jan Ove Ekeberg - 3 bok: Helligdommen

I sverdets tid er et episk drama hvor leseren tas med inn i hverdagsliv, kjærlighet og kampen for tilværelsen i en av Norges histories mest dramatiske perioder.
I første bok av trilogien "I sverdets tid" møter vi Sigurd. Han har blitt tatt fra moren sin av birkebeinerkongen Sverre, for at han skal være trell for hans egen sønn Håkon. Vi er i Norge i middelalderen, gjennom borgerkrigen mellom bagler og birkebeinere, der kirkemakt står mot kongsmakt, vokser nasjonen Norge frem.
Jeg har hørt Jan Ove Ekeberg fortelle om trilogien, og hørt hvilket formidabelt arbeid han har lagt ned i å få dette historisk korrekt.
De små historiene innimellom som levendegjør boken på en så fin måte, er selvfølgelig fantasi, men alle steder, tider og konger er historisk.

Når den tredje boken starter er vi i 1217. Kong Inge ligger for døden, og striden står om hvem som skal arve kongstittelen, hans bror Skule Bårdson eller kongens sønn Håkon Unge, som bare er 13 år gammel. 10 år tilbake etter å ha vært med å sikre Kong Inge kronen, flyktet Sigurd til Gardarike. Stedet ligger øst i Østersjøen, 15 dagers seilas fra Oslo, her er han mektig og blir behandlet som en konge. For å hjelpe Håkon Unge til tronen, blir Sigurd hentet tilbake til Norge.

Dette er en historisk roman som blir fylt ut av dramatikk og kjærlighet. Den er lettlest, uten hopping i tid og rom, og med en handling som driver en til å ville lese videre.
De som kjenner sin norgeshistorie på fingerspissene, vet jo utfallet av kongedramaet, men de fleste av oss husker nok ikke dette. Jeg vil derfor ikke røpe mer av handlingen, bare si at Jan Ove Ekeberg avsluttet trilogien sin på en glimrende måte, innertier igjen!

Tusen takk til Juritzen forlag som har vært så grei å sende meg leseeksemplar :)

søndag 10. mars 2013

Hva gjør du når det er fullt i bokhyllene?

40 gamle bøker på sin ferd fra min stue til Fretex
Mine bokhyller har nærmet seg full lenge. Med litt omorganisering og flytting av pynt, har det holdt til nå. Jeg har vært flink å bruke biblioteket, sånn at jeg slipper å eie bøkene, men i det siste har jeg vært så heldig å motta flere leseeksemplarer, og disse sender vi jo ikke tilbake.
Denne solfylte søndagen tilbrakte jeg de timene før temperaturen var oppe i plussgrader med å rydde ut gamle bøker. Mandag må jeg skaffe et par banankasser, og så er det strake veien til Fretex. Kanskje det er andre som kan ha glede av dem?
Hva gjør du når det ikke er plass til fler bøker?

Lørdagspizza får selskap av Roar Sørensen`s Smertens aveny

Selv på strikt ketosediett (lavkarbo) er det ikke noe pes om familien vil ha pizza, for jeg har verdens beste oppskrift på pizzabunn nesten uten karbohydrater.
Kvelden ble en riktig fin en, med pizza, halv tørr hvitvin i glasset og en spennende bok.
Lørdagen er reddet, lavkarbopizza, halvtørr hvitvin og spenning....
Det er ikke mange ukene siden jeg leste Roar Sørensens første bok om Stingo på Filippinene, Magellans kors. Denne likte jeg veldig godt, og da Commentum Forlag sendte meg et leseeksemplar på Smertens aveny, tok jeg bølgen av glede.
I andre bok fortsetter Stingo sin litt bedrøvelige hverdag på livets skyggeside.
Siden Roar Sørensen faktisk bor på Filippinene, tviler jeg ikke på at beskrivelsene hans av steder og forhold er sanne, og det gjør dette til en tøff bok å lese.
Smakebit fra Smertens aveny









Bokelskerinnen har et kjempeflott intervju med Roar Sørensen på bloggen sin, som jeg anbefaler
deg å lese.
Bokbloggeir har en flott anmeldelse av Magellans kors, og her kan du lese hva han skriver om Smertens aveny.
Denne boken føltes mer "voksen" i formen, mer moden og gjennomarbeidet, om du vil. Jeg savnet litt galgen humoren, som det var masse av i begynnelsen av forrige bok, men det kan bli for mange innskutte bisetninger, og digresjoner.
Handlingen er spennende gjennom hele boken. Det er en "guttebok" dette her, med action og dækelskap, men jeg likte den godt. Spesielt avsnittene godt uti boken når vi blir kjent med Chi-Chi.
Jeg leser gjerne fler bøker fra Roar Sørensen sitt Filippinene.

Fler smakebiter finner du på bloggen 
Flukten fra virkeligheten

På bloggen Artemisias Verden finner du en fin anmeldelse av boken, og en liste over andre som har snakket om den.

lørdag 9. mars 2013

Lørdagskafè med Cecilie Løveid og Bjørn Willberg Andersen

Lyrikk og dramatikk var overskriften på dagens Lørdagskafè. Diktlesning er ikke min sterkeste side, men jeg liker jo en god utfordring så hvorfor ikke?
Cecilie Løveid er poet og dramatiker. Hun er født i 1951 på Mysen, men trådde sine barnesko i Bergen, før hun igjen flyttet ut av byen for en tid. Nå er hun tilbake. Hun har skrevet mye i sitt liv, skuespill, hørespill, prosa, dikt, barnebøker, listen er lang, og jeg kjente ikke til en eneste ting hun har laget.
Etter denne lille timen kjenner jeg henne litt, men jeg har mye å gå på når det gjelder å bli familiær med formatet diktlesning. Hun leste for oss fra sin siste diktsamling "Flytterester", og med litt forklaringer fra forfatteren, ble det forståelig, også for meg.
Cecilie Løveid hadde sitt første samarbeid med DnS i 1982 med stykket "Vinteren revner". I formiddag fikk vi oppleve en smakebit fra stykket, med Bjørn Willberg Andersen, Ragnhild Gudbrandsen og Thea Borring Lande som leste teksten uten noe fixfaxeri. Cecilie Løveid satt med manus med alle notatene i margen, og leste dette for oss. Dette ble ganske artig, og en spennende måte å presentere en liten bit av stykket på.
Plassert på første rad, hadde jeg fin anledning til å ta bilder, men det var en så fin stemning i dag, at jeg ikke fikk meg til å forstyrre, verken publikum eller utøvere på scenen med klikkingen min.
Igjen, tusen takk DnS for en fantastisk lørdagskafè. Disse "happeningene" er utrolig varierte, lærerike og underholdende, og de som er ansvarlig på scenen er alltid like dyktige.

fredag 8. mars 2013

Premiere på Kalenderpikene på selveste kvinnedagen

Gratulerer med dagen alle damer, i dag er det vår dag!
Etter endt arbeidsøkt skal de fire damene i teatergruppen vår ut å spise. Vi har bestilt bord på nye Escalon i Veiten, hvor vi skal feire oss selv, og varme opp til DnS sin premiere senere på kvelden. 
Du kjenner kanskje filmen Kalenderpikene som gikk på kino i 2003? Komedien handlet om en gruppe husmødre fra Yorkshire som kastet klærne for kreftsaken.

Annie og Chris er bestevenninner - veldig forskjellige, men likevel veldig nære. De bor på et lite tettsted i Yorkshire Dales i England, hvor deres stille liv blir fullstendig snudd på hodet når Annies ektemann John dør av leukemi.

Som medlem av kvinneforeningen "Women's Institute", som står for tradisjonsrik kunnskap som syltetøy-laging, blomster-pressing, strikking og baking, får Chris støtte fra sine medsøstre for sitt initiativ til en pengeinnsamling for det lokale sykehuset. Hennes tilsynelatende tradisjonelle ide er å bruke instituttets årlige kalender. Den som vanligvis inneholder landskap og blomster. Nå vil imidlertid Chris bruke kalenderen til noe helt annet.
Kalenderpikene forteller varmt om kvinnene som viser alt og deler nesten alt. Og i tillegg gjør det for en god sak. De gjør det nemlig for å skaffe penger til sykehuset hvor John døde av kreft i en alder av 53 år. Kalenderen blir revet bort, kvinnene blir kjendiser og inspirerer millioner av kvinner over hele verden.
Men midt i all denne oppmerksomheten og glamouren blir vennskapet til Annie og Chris satt på prøve.

Kalenderpikene er en hjertevarm historie med mange lag om vennskap og kvinner som tør noe de ikke trodde de kunne. Som regissør finner vi svenske Johan Huldt.

I rollene som Annie og Chris finner vi Marianne Nielsen, (som gjorde en glimrende jobb i Halvbroren), og Ane Skumsvoll, mens Bjørn Willberg Andersen spiller rollen som Annies ektemann John. Der er 13 flinke DnS skuespillere i sving i denne oppsetningen, så dette blir gode greier.

Etterpå: Jeg har litt problemer med å skille stykket fra resten av kvelden...  Sirkus Escalon er ikke "mer av det samme". Vi har jo to stk. Escalon i Bergen fra før av, men denne skiller seg ut. Maten var utrolig spennende og fantastisk god! Det var god stemning, og pikene vet å feire, når kvinnedagen skal feires :)
God og mett, tuslet vi de få meterne opp til DnS, og mens vi gikk i baren for å bestille vin til pausen, fikk vi et glass vin på huset, i anledning premieren og kvinnedagen. Tusen takk DnS!

Siden dette var premiere, hadde vi for anledningen ikke våre faste plasser midt på rad 3, men satt fint og flott på andre rad i front losje. Litt uvant, og vi følte vel at vi var litt "på siden". Heldigvis skal vi se det igjen i april.
Kalenderpikene er et morsomt stykke, og det ble ledd masse. Selv om John dør av kreft midt oppi det hele, er det ikke det stykket handler om. Her er det et knippe sterke damer som får utfordret seg selv. 
Gå å se det, hvis du vil få deg en god latter.

onsdag 6. mars 2013

Faen ta skjebnen

Tittelen på denne boken er fantastisk sterk.
Litt sånn, ungdomstittel tenkte jeg først, men etter å ha hørt boken, kjenner jeg kraften tittelen har.
Originaltittelen til John Green er "The Fault in Our Stars", så her synes jeg oversetteren, eller hvem som har bestemt den norske tittelen, har tatt en modig og kvalifisert avgjørelse.
John Green sin bok er en ungdomsbok, fra 14 år anbefaler forlaget. Det er mange år siden jeg var 14, men allikevel hadde jeg stort utbytte av å høre den. Jeg pleier ikke falle for bøker med ungdommer i hovedrollen, men denne skilte seg kraftig ut.
Å skrive en bok til å le og grine av, om unge mennesker med terminal kreft, kan ikke være lett. Denne boken handler om mye mer enn sykdom, og selv om den ikke er spennende (som en krim) så er det en nerve gjennom hele historien, som gjør at en vil gå lange omveier, bare for å få lov å høre mer.
Bodil Vidnes-Kopperud leser nydelig, akkurat passe fort og med følelse.

Hazel er 17 år, og kommer aldri til å bli frisk igjen. Det har hun visst siden den dagen hun fikk kreftdiagnosen. I tre år har legene behandlet henne. I tre år har hun levd med dødsdommen.
Hazel og Augustus møtes i en støttegruppe for kreftsyk ungdom.
Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter å smile. Nei. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen er stor for at de dør unge er stor. Kreft er noe dritt.
Men de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig nærmer de seg – så forsiktig som det kan bli når én har et kunstig bein og den andre går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa. Og kjærlighetshistorien deres skal bli en sånn som poetene skriver dikt om. E p i s k.
Tusen takk til de som anbefalte boken! Dette blir den neste sekseren fra meg!

Tematips denne onsdagen er: Terningkast 6!

Det er Bokbloggeir som gir oss denne utfordringen. Meningen er at vi skal børste støv av gamle blogginnlegg, i henhold til temaet han gir oss hver onsdag. Så twitrer han og deler innleggene på bloggen sin.

Denne gangen har han bedt om en 6`er. Da er det ingen vei utenom for meg, selv om disse bøkene ikke er ansett som "høyverdig" litteratur.
Serien ble introdusert med en veldig interessant og lærerik byvandring i Bergen hvor hele gjengen fikk første boken med seg hjem. Jeg måtte svelge en kamel eller to, da jeg etter å ha lest boken, signet meg opp for å motta serien i posten, men det måtte til, for etter bok nr.1 var jeg veldig begeistret.
Serien jeg snakker om heter "Nattmannens datter" og er skrevet av May Lis Ruus. Hun er veldig kunnskapsrik og levende interessert i historie, og hun formidler utrolig fine stemningsbilder fra Bergen på tidlig 1700-tall.
Ved den første boken gikk jeg litt i "sjokk" når den sluttet så brått, for bøkene er jo ikke romaner hvor alle tråder nøstes sammen på slutten. Her er det mer bråslutt, og gjerne midt i noe veldig spennende, for vi skal jo hige etter mer. Så er det bare å smøre seg med tålmodighet da, til neste bok ramler ned i postkassen.
Det har til nå kommet ut 8 bøker, og de har alle fått 5`ere og 6`ere av meg. Ja, jeg er ikke verre på det, en bok som får meg til å glemme "alt" mens jeg leser, fortjener en 6`er, selv om den kommer i kiosklitteraturformat.
Innlegg om byvandringen
Innlegg om den første boken "Frostrosen"
Litt ivrig, her er et innlegg til...

tirsdag 5. mars 2013

Jan Ove Ekeberg - tredje bok i serien! Helligdommen

Min bok på vent, (som ikke skal trenge å vente så veldig mye lenger) er tredje og siste bok i trilogien "I sverdets tid - Helligdommen".
I sverdets tid, er en serie jeg har fulgt fra forfatteren introduserte den første boken på Dyvekes, for noen år siden. Denne uken var jeg så heldig å motta et leseeksemplar fra Juritzen forlag, på den tredje boken i serien, Helligdommen.
Bok nummer en har ingen undertittel, terningkast 5
Bok nummer to  heter Kongedrapene, terningkast 6
Bok nummer tre heter Helligdommen, ???????????

Forlagets omtale:
Som sønnesønn av birkebeinernes kong Sverre, og sønn av Håkon Sverreson, burde Håkon Håkonson være selvskreven til å ta over kongetronen i Norge. Men den slue Skule Jarl, vil det annerledes. Han bortfører St. Olavs skrin, en av kristenhetens største helligdommer, for å holde guttungen unna, i sin fullstendig skruppelløse kamp for selv å bli konge. I Gardarike lever den som mange mener er det største kongsemnet som er ættet etter Sverre: Sigurd Lavard, som vi kjenner fra de tidligere bøkene. Når det kommer bud til ham fra Norge om å vende tilbake og hjelpe Håkon Håkonson, må Sigurd igjen velge mellom familie og kongelojalitet. 
Som alltid er det løftet han ga kong Sverre, som seirer. "I sverdets tid: Helligdommen" er den tredje boka i spenningsserien om Sigurd Lavard. Boka er en frittstående historie som bygger på de to foregående bøkene," I sverdets tid" og "I sverdets tid: Kongedrapene". 



Flere lesetips og bøker på vent finner du hver tirsdag