mandag 4. november 2013

Gullfjellet 987 moh - jeg har oppsøkt is og snø, helt frivillig

Varden på Gullfjellet med en dramatisk en dramatisk himmel i bakgrunnen
Når det klaffet med finvær på fridagen min, så var det ingen vei utenom. Søndagen gikk med til å sitte å lese Jordmora, så i dag var jeg klar for tur. Skiltet på siden her, er en original utgave av "Barn leker" skiltene, som er å se på kjøreturen opp mot parkeringen for Gullfjellet. Vi har kjørt forbi mange ganger, men i dag stoppet jeg og tok bilde av det.

Morsomt trafikkskilt :)
Turen opp fra Osavatn gikk via Redningshytten. Det står 60 min. på skiltet men jeg bruker 45. De som løper halverer nok denne tiden :) Videre fra Redningshytten tar det 1 time og 45 minutter. På denne strekningen var det først litt is, og så 10 cm. snø med hard skare oppå. Det var ikke mange som hadde gått denne turen i helgen, for jeg så kun 3 fotefar i snøen. De hadde ikke greid å følge hverandre, så jeg ble litt forvirret til tider. Traseen er jo merket med flotte store varder, men det er allikevel ok å se stien, for vardene står oppå toppene og stien snirkler seg i dalene under.
Opp kom jeg på nøyaktig 2,5 time. (Torbjørn ler seg nok ihjel, for han løp denne strekningen på 44:38 i løpet i juni.) På toppen var det vindstille, så jeg satt meg rett ned og nøt livet. Medbrakt te, skiver og bok ble plukket frem fra sekken, og så satt jeg en god stund i solen og koste meg.
Da jeg skulle gå ned igjen, endte jeg med å gå en helt annen vei enn den jeg har gått før. Jeg fulgte noen fotefar som ikke vinglet så fælt. Denne personen siktet seg inn på en løype som var merket med små varder av 4-5 steiner og en lyseblå malt strek. Siden løypen gikk i rett retning, fant jeg ut at jeg skulle teste den.
Merkingen "forsvant" (hvorfor forsvinner sånt?) ved en litt større varde, men der så jeg en tydelig sti som gikk i retning Osavatn. Denne smale, bratte stien fulgte jeg helt til jeg kom ut på grusveien helt nede ved demningen. Utrolig kjekt å slippe å gå den kjedelige veien ned fra Redningshytten. Vil du prøve denne flotte stien opp, må du ta av til venstre ved varde 13. Lykke til!
Kong Vinter har kommet til Bergen  - her er utsikt fra Gullfjellstoppen mot øst
Der er mange nydelige varder på vei opp, men jeg så ikke stien i dag

7 kommentarer:

  1. Hørtes ut som en både spennende og koselig tur. Morsomt å teste ut hvor løyper fører hen - ikke alltid det blir så vellykka som i ditt tilfelle :-) Sjøl har jeg i noen tilfeller havna på vidotta og/eller måttet gå tilbake til der jeg kom fra - men også funnet nye traséer som du.

    SvarSlett
  2. SÅ flotte bilder!!! Jeg blir tursjuk når jeg ser sånt ;o)
    Hadde sesongens første skitur i går, så det er flere som oppsøker snø... Nå skal det sies at sida den skituren, har det bare regna, så i dag ble det bare vanlig tur.- greit det også, for nå VET jeg at det kommer til å bli stabil vinter snart!
    Dagens lydbok på tur: Havets katedral av Ildefonso Falcones; Nå begynner den å bli skikkelig fascinerende, og jeg gleder meg allerede til å begynne på "Barfotdronningen". Så de hadde fått den inn på biblioteket, og da er det bare å legge ut på tur! (Det er stort sett da jeg hører på bøker- og en sjelden gang når jeg strikker...)
    Håper du får en fin kveld :o)

    SvarSlett
  3. Hei Tine.
    For en fantastisk by å bo og leve i sier vi i Spania......
    m+p

    SvarSlett
  4. Brrrr....
    Heldigvis er det ikke snø her ennå. Bare surt, kaldt og klart. Håper det fortsetter sånn. At høsten blir her lengre enn selve vinteren, men det kan jeg vel bare drømme om ...

    SvarSlett
  5. Magiske bilder! Jeg gleder meg til vinteren kommer til byn:)

    SvarSlett
  6. Nydelig! Har fortsatt ikke vært på Gullfjellstoppen, men ser at det frister med en vintertur. Har vært på redningshytten og det er en usigelig kjedelig tur så det frister ikke å gå den veien opp. Drømmer om ski fra Gullbotn, men er livredd for å stå ned igjen så kanskje ikke den beste kombinasjonen? ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Turen opp fra Gullbotn er veldig bratt, så da må du ha stålnerver for returen, og masse muskler i beina for oppoverturen. Turen som jeg beskrev opp fra Osavann er kjempefin, da unngår du Redningshytten og går på flott sti hele veien :)

      Slett