søndag 9. desember 2012

Smakebit på søndag fra Vigdis Hjort`s "Leve Posthornet"

I november inviterte DnS til bokklubb, og med seg på scenen hadde teatersjef Agnete Haaland forfatteren Vigdis Hjort. Etter å ha tenkt meg litt om måtte jeg erkjenne at jeg ikke har lest noe av henne. Hun begynte som barnebokforfatter, men i 1986 kom hennes første roman. Etter det har det blitt mange fler, hvor
"Leve posthornet" er den siste i rekken.
Det var utrolig kjekt å se og høre Vigdis Hjort på scenen, hun var morsom og kunnskapsrik, så jeg bestilte hennes bok sporenstreks. 
Det tok meg i underkant av fire timer å lese hele romanen. Som vanlig leste jeg ikke bakpå boken før jeg begynte å lese, men etter 50 sider måtte jeg titte bakpå for å finne ut hva den egentlig skulle handle om.

Fra bakpå boken: Ellinor, en kommunikasjonsrådgiver i tredveårene, kjenner at det ikke er nok alvor og inderlighet i tilværelsen. At livet hennes er for banalt for fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben for Postkom som han sto midt oppe i. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EU`s tredje postdirektiv. Vi følger livet hennes gjennom et halvår fram til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011.
Boken veksler veldig mellom å være kjedelig og ikke-kjedelig. Bortsett fra ett unntak, blir den aldri noe mer enn "ikke-kjedelig". I brorparten av boka (inntil helt på slutten) blir Ellinor beskrevet, som om hun holder på å få tidlig altzheimer, og jeg trodde lenge at det var det, boken skulle handle om.
Jeg finnes ikke politisk interessert, i alle fall ikke i sånt som omhandles her. De delene av boken hvor hun snakker jobb, er ikke interessante i det hele tatt. Hun har en komplisert følelsesliv, og dette og forholdet til kjæreste og familie, er litt mer interessant.

Her er min smakebit som ikke gjenspeiler boken i det hele tatt :)
Det er mer enn førti år siden, men jeg kan ikke glemme det som skjedde og skriver til deg nå for å takke for stiloppgaven. Jeg hadde vært så alene, så avvist av meg selv, men forsto det ikke. Så skrev jeg oppgaven og noe løsnet i meg og prosessen var i gang. Mot å forsones med meg selv, min ulykke, mine svakheter og min styrke og så ta ansvar for meg selv. Og forsones med det menneskelige vilkår på Jorden og ta livet som en gave og gyve løs på det. Det er opp-gaven og den skal man være glad for og ta på det største alvor. Det var sommeren i sektisyv jeg tok det første trinnet på trappen opp fra kjelleren. Det er så mange som bor i kjelleren hos seg selv, til tross for at det er ledig i de øverste etasjer der utsynet er vidt og perspektivet betydelig og der frykten for framtiden og det ukjente kan forvandles til forventning. 
Fler smakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.

14 kommentarer:

  1. Det är tråkigt när man inte tycker om boken man läser. Det verkar inte vara något för mig heller.

    SvarSlett
  2. Jag har også hørt Vigdis Hjorth fortelle om boken, på forfattermøte på Asker bibliotek i november. Levende fortalt og med gode smakebiter av boken. Så denne skal nok leses en gang!

    SvarSlett
  3. Kjedelig nå bøkene ikke faller i smak, men sånn er det innimellom. Har enda tilgode å lese noe av Vigdis Hjort, men har noen bøker liggende så de blir lest en gang.

    SvarSlett
  4. Vigdis Hjort har jeg lest en del av, og stort sett likt det jeg har lest. Skjønt, de siste bøkene har ikke virket fengene, og denne du nevner har jeg ikke en gang satt på leselisten - men kanskje en gang.

    SvarSlett
  5. Var på et bokmøte hvor Lindell fortalte om boken, og da visste jeg at jeg 100% sikkert aldri skulle åpne permene på denne boken ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Lindell? Selger hun bøker ved å slenge drit om andre sine bøker? Hm... Jeg likte å høre på Vigdis Hjort "live", men bortsett fra den vakre smakebiten, ga ikke denne boken meg så mye.

      Slett
  6. Har aldri lest bøker av Vigdis Hjort, selv om jeg ofte "møter" de i hyllene på biblioteket og hun og bøkene ofte er omtalt.

    SvarSlett
  7. Jeg var rett og slett på nippet til å kjøpe denne nettopp, men satte meg litt på gjerdet. Det tror jeg at jeg gjorde rett i. Det er veldig forskjellig oppfatning av denne boka, og bokbloggerne er nokså delte ser jeg. Har imidlertid registrert at flere av dem som likte boka har opplevd Vigdis Hjort live. Så kanskje det er Hjort som er bra, men kanskje ikke boka? Takk for smakebiten! Den vippet meg av gjerdet igjen, og godt var det ;o)

    SvarSlett
  8. Jeg har lest to bøker av Vigdis Hjort som jeg virkelig likte; Tredje Person entall og Hjem til meg. Etter det har jeg ikke fått lest noen av bøkene hennes, men Tredve dager i Sandefjord og Leve Posthornet står på leselisten min.
    Ønsker deg en fin søndag!

    SvarSlett
  9. Jeg har hørt om boka, men ikke lest den. Er litt usikker på om jeg kommer til å starte på den, men jeg liker å lese ulike typer bøker. Takk for smakebiten! :) Ha en fin søndag!

    SvarSlett
  10. Høres ikke ut som boken for meg nei:) Men takk for smakebiten!:) Ha en fin søndag!:)

    SvarSlett
  11. Spennende smakebit, men Vigdis Hjort er nok ikke en av mine favoritter. Tusen takk for opplysningen om Jan Guillou og hans bokprosjekt, virkelig gode nyheter :)

    SvarSlett
  12. Jeg har lest noen bøker av Hjort, og har stort sett likt dem, men ikke alle.. Vurderer å lese denne også. Ha en fin kveld..:)

    SvarSlett
  13. Jeg må si jeg moret meg kostelig da jeg leste dette innlegget ditt - fikk skikkelig lættis der du skrev at du allikevel måtte kikke på baksiden for å se hva boken handlet om.

    Herlig forfriskende med en så negativ smakebit i forhold til en heller trøtt bokopplevelse. Fikk så absolutt ikke lyst til å lese boken - hahahaha ; ))

    Ha en fortsatt fin søndag kveld : ) OG - takk for at du bragte så digge latterbobler i meg : )))

    SvarSlett