onsdag 23. november 2011

Teater, med den passende tittelen: Når det slutter å regne....

I dag har jeg sovet middag tre ganger, gått rundt og verket i hele meg og knapt orket å gå ned trappen. Kun peptalk fra mine to gode venninner fikk meg til å gå på teateret i kveld. De er og så grei at de henter og bringer på døren, så da skal det gå fint.
De 3-4 siste forestillingene vi har sett, har vært "one-man-show`s", så det er med glede jeg ser at kveldens forestilling har 9 "heite" navn på skuespillerlisten, deriblant Eirik del Barco Soleglad som jeg skal å se i stand-up, på lørdag med mamma og Trude.
Handlingen fra DnS:
Det hele starter med et regnværsmirakel.  Året er 2039 og ned fra himmelen faller en fisk. Idet den faller oppfylles en 80 år gammel spådom. Det regner.
Gabriel York venter på at hans voksne sønn skal komme. Han har ikke sett ham siden han var syv år gammel.
"Jeg vet hva han vil ha. Han vil ha det alle unge menn vil ha fra deres fedre. Han vil vite hvor han kommer fra. Hvor han hører til. Og jeg aner ikke hva jeg skal fortelle ham."
NÅR DET SLUTTER Å REGNE er en moderne fortelling om samhørighet og ensomhet som strekker seg over to kontinenter og fire generasjoner. Dette nye stykket fra australske Andrew Bovells hånd er prisbelønt og publikumsrost, blant annet for sin slående balanse mellom det storslått episke og en sterk intimitet.
Bovell er kjent for suksessfylte filmmanus som f.eks “Strictly Ballroom” og for sine nyskapende teatertekster. Med sitt siste stykke har dramatikeren skapt en beretning som i sin bevegelse mellom tid og sted tegner et mønster av kjærlighet og svik. Skjulte hemmeligheter og skyld forplanter seg som et ekko av ensomhet mellom generasjonene.
Men I 2039, på en strand i Australia, bestemmer en ung mann seg for å konfrontere fortidens mysterier og trosse sin arv.
Vil det noen gang slutte å regne?
Etterpå: Vi bergensere ville gjerne hatt tittelen "Hvis, det slutter å regne..." for i kveld høljet det ned. 4 stk. CC møtte på Småscenen åkke som, og fikk med oss dette ettertenksomme stykket. Litt forvirrende i begynnelsen, men det var vi forberedt på, ettersom vi hadde lest oss opp litt på forhånd. Godt tema om evnen både til å gi og motta kjærlighet, innenfor og på tvers av generasjoner. Vi var skjønt enig om at dette var veldig bra.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar