mandag 31. oktober 2011

Pizzafest på en søndag funker helt fint

Lavkarbopizza med spinat, chevre og blåmuggost  
Søndag er en fin dag til å få besøk av familien, og i går fikk vi besøk av to store og to små. Pizza sto på menyen, og jeg laget pizzasaus og pizzabunner etter alle kunstens italienske regler.
Til de to damene i besøket som foretrekker lavkarbo, laget jeg pizzabunn uten karber, oppskriften finner du her. Vi sverger til supertynne bunner når vi lager pizza, gjerne stekt på forhånd på høy varme. Da er det også raskt å greit å smelle i sammen en pizza, hvis du enten har laget sausen på forhånd, eller som vi ofre gjør, dropper den.
Lavkarbopizzaene hadde ikke pizzasaus, men en haug med fersk oppkuttet spinat, et par soppskiver og masse ost. Bruk gjerne blåskimmelost og chevre sammen med en gode gamle hvitosten. Parmesan strør vi på toppen ved servering. Focaccia er alltid deilig som starter, i alle fall hvis du kan helle litt god olivenolje og noen dråper balsamicoeddik på tallerkenen din, strø over litt salt, og bruke focacciaen til å slurpe i deg herligheten. Parmesan.no forteller deg hvordan du lager ekte focaccia på linkene over.

søndag 30. oktober 2011

Melissa Horn på Ole Bull Scene i kveld

Gode venner har lokket meg med. Og etter å ha kjøpt og lyttet masse til cd`en hennes gleder jeg meg veldig til i kveld.
Her kan du lese hva Bergenlive skriver om henne:
Melissa Horns gjennombrudd er blant de siste årenes fineste suksesshistorier. Siden debuten ”Långa nätter” har stadig flere trykket 23-åringens sanger til sitt hjerte, og i midten av september slippes endelig hennes tredje album. Senere på høsten gir Melissa Horn seg ut på en omfattende Skandinaviaturnè som tar henne til Bergen og Ole Bull Scene lørdag 29. Oktober. 
Det skjedde i det stille. I utgangspunktet helt uten medieeksponering, strategier og skriverier vokste Melissa Horns tilhengerskare. Ryktet om hennes personlige sanger spredtes fra munn til munn, og snart hadde hun en solid skare med tilhengere som kunne identifisere seg med tekstene på debuten ”Långa nätter” fra 2008. Oppfølgeren ”Säg ingenting till mig” fra 2009 ble en umiddelbar suksess, og et bevis på hvor etablert Melissa Horn hadde rukket å bli på kort tid. Hennes første møte med Oslopublikumet fant sted i et fullsatt Parkteateret vinteren 2010, og i august samme år spilte hun og Lars Winnerbäck for ca 6000 frammøtte på Operataket. Alltid foran et intenst lyttende publikum som kunne relatere seg til hvert ord. Det er nok der nøkkelen til Melissa Horns suksess ligger; evnen til å formulere tanker og følelser i ord like enkle som dagboksnotater, men komplekse nok til å kunne sette fingeren på følelser også publikum kjenner seg igjen i. Melissa Horn har siden livedebuten komplettert sitt intime og meningsfylte låtmateriale med sjarm og karisma som konsertartist. Melissa Horns gjennombrudd var av lavmælt karakter, men forholdet til lytterne brenner med en glød ingen kan benekte. Mandag 19. september slippes Melissa Horns tredje album samtidig i hele Skandinavia. Den etterlengtede platen etterfølges av en omfattende høstturnè i Sverige, Danmark og Norge. Med et trettitalls konserter er dette hennes overlegent største turnè noensinne. I sommer gjorde Melissa noen få konserter i Norge, blant annet på Slottsfjellfestivalen, Bukta Open Air og på Wrightegaarden i Langesund. Der bød hun på de første smakebitene fra det nye albumet.
Etterpå: Denne unge damen imponerte stort med sitt upretensiøse vesen. Utrolig at en så ung dame kan være så voksen. Perlene kom som på en snor, med små vittige introduksjoner innimellom. Tekstene hennes er kanskje i overkant melankolsk, muligens borti det depressive, men det er vakkert å lytte til.  Hun hadde 4 gode hjelpere med seg på scenen, som kunne sine saker. Konserten kom i gang nøyaktig en time etter dørene på Ole Bull Scene ble åpnet, og 300 damer hadde funnet sine plasser.  Vi var tidlig ute og var heldig å få tre av få sitteplasser oppe på balkongen. 

Deilige skumle gresskarmuffins a la lavkarbo

Opp med hånden den som la ut denne oppskriften, for jeg finner ikke den igjen på nettet.
Muffinsene var så gode at jeg deler den videre, okke som.
Oppskriften holder til 12 halvstore muffins (som metter...)
Gresskarmuffins (lavkarbo):
3 egg piskes
1/4 dl rapsolje
1 dl rømme
200 g revet gresskarkjøtt
75 g malte valnøtter
75 g malte mandler
1 dl sukrinmelis/xylitol (jeg blander)
1,5 ts bakepulver
1,5 ss fiberhusk
1 ts kanel
1 ts malt ingefær
1/2 ts vaniljepulver
1/2 ts kardemomme
Bland det våte i en bolle og det tørre i en. Bland så sammen og fordel i 12 muffisformer. Stekes på 175 grader i 40 minutter.
Glasur:
150 g kremost
35 g smør romtemperert
sukrinmelis
sitronsaft
litt revet appelsinskall
Rør sammen glasuren og ha på muffinsene.

fredag 28. oktober 2011

Dagens middag var av det råe slaget: Raw spagetti

Rawspagetti med jordskokk / persileris og spirer av linser
Siden dette var mitt første forsøk på å lage rå spagetti valgte jeg å lage den uten pastasaus, for å virkelig kjenne smaken. Jeg raspet opp 1 squash og 1 stor gulrot og hadde det i en skål. Over helte jeg litt god olje, ørlite sitron, salt og pepper. Jeg lot det stå i 15 minutter, og det var nok marinering, for spagettien var allerede al dente.
Resten av middagen var litt "man tager hva man haver", så det ble jordskokkris med bladpersille, nyspirede linser og enda mer bladpersille. (Ja jeg er glad i bladpersillesmak)
Vi er ikke 100% rå hele familien, men jeg sniker rawfood inn der jeg kan. Jeg woket gulrot og kålrot i litt smør, og hadde noen marinerte laksebiter i ovnen, til de som ikke er helt vant med å spise kald middag. (Det kommer nok...)
Når maten ser ut som "den gamle maten", så glemmer jeg helt at det faktisk er kaldt.
Rå spagetti var kjempegodt og jeg kommer til å lage det igjen. Neste gang skal jeg lage en rå pastasaus med mye smak, å ha rundt den.
Litt utskeiing ble det etter middag. I går kveld fikk jeg lyst å lage sjokoladekuler igjen, så jeg laget to forskjellige typer. En kopp Dandy Blend og 2 kuler ble en fin avslutning på måltidet.
Dandy Blend ser ut som og smaker som kaffe, men er laget av løvetann

Krim på Italiensk vis


Da vi var i Venezia for ikke lenge siden, så vi fra en av de mange broene over en kanal, politistasjonen med politibåten liggende fortøyd fremfor. Når jeg nå leser om commissario Brunetti i historiene til Donna Leon, ser jeg klart for meg denne politistasjonen.
I Donna Leons bøker får du flotte beskrivelser av folkesjelen til Venezianerene, du får flotte beskrivelser av mat og måltider. Historien rundt kriminalsaken som skal oppklares er selvfølgelig sentral, men for en som er glad i de italienske stemninger får en også massevis av dette. De tre nyeste bøkene hadde de til låns på biblioteket, og jeg begynte med "Farlig påvirkning". Er nå ferdig med "Opprørt" sjø og klar for å låne den siste som kom ut i år. Håper å få slått kloa i noen av de andre titlene ved anledning. 
  • Donna Leon: Den sterkestes rett (2011)
  • Donna Leon: Opprørt sjø (2010)
  • Donna Leon: Farlig påvirkning (2006)
  • Donna Leon: Hellig død (2005)
  • Donna Leon: Springflo (2004)
  • Donna Leon: Gode forbindelser (2003)
  • Donna Leon: Død og dom (2002)
  • Donna Leon: Kledd for døden (2002)
  • Donna Leon: Død i fremmed land (2001)
  • Donna Leon: Finale i Venezia (2000)

søndag 23. oktober 2011

Rawfood og Jens Casupei`s betraktninger

* Du blir vakrere
* Du blir mer intelligent
* Du får mer energi til å gjøre det du vil
* Du blir gladere
* Du blir kvitt fysiske plager og skavanker
Hvem lar seg ikke friste av sånne fremtidsutsikter? Begynnelsen på Jens Casupei`s bok "Raw food" er besnærende. Han sier videre:
"Jeg elsker mat og elsker livet. Mat skal smake så englene synger, og det skal være vidunderlig å leve"
Rawfood er en av de mest effektive måter for å oppnå konkrete resultater i ditt liv - såvel fysisk som mentalt og følelsesmessig. Uansett hvem du er, hva du gjør, eller hvilken situasjon du er i, kan du oppnå vesentlige forbedringer.
Rawfood er mat i sin mest naturlige form. Mat hvor innholdet av enzymer, vitaminer og andre næringsstoffer er optimalt, da de ikke er blitt nedbrutt ved oppvarming.
Enzymer er selveste ungdoms kilden, den vi alle leter etter. Enzymer er nødvendige for at kroppen din skal klare å bryte ned maten, og gjøre seg nytte av alle næringsstoffene. Enzymer er essensielt for alt liv i kroppen. Jo færre enzymer i maten, desto mindre liv. Det samme gjelder i din kropp. Oppvarming til over 42 grader dreper alle enzymer, og mat tom for enzymer tærer på kroppens naturlige ressurser og fremskynder aldringsprosesser og sykdom.
Raw food derimot fremmer skjønnhet, sunnhet, og intelligens samt bremser aldringsprosessen.
"Har du tenkt over av mennesket er det eneste dyret på kloden som varmebehandler maten sin?"
Frem til side 63 i denne flotte boken får vi gode argumenter for hvorfor rå mat er best, også for en menneskekropp. Ikke bare oss som ønsker å være vakker, glad og intelligent men også at det er rett mat for toppidrettsutøvere. Din globale samvittighet blir satt på prøve, når han forklarer hvorfor rå mat bedrer livet på kloden for alle, hvordan dyrehold påvirker både vannkvalitet og ozonlag.  Det er henvist til eksempler og forskning, og er veldig troverdig, dog i en litt tabloid innpakning.
De neste 250 sidene er spekket med flotte bilder og lettfattelige oppskrifter som bare skriker etter å bli testet ut.

lørdag 22. oktober 2011

Leker du med maten? - Italiensk aften

Vi fikk jo alltid, da vi var små, beskjed om at vi ikke skulle leke med maten.
Hvor bokstavelig foreldrene våre mente dette er uklart, men minnet om dette slo inn i dag. En våt og forblåst lørdag formiddag er fin å bruke til å stelle på kjøkkenet. Etter våre 10 dager i Italia nylig, hvor vi handlet med oss hjem litt av hvert, skal vi i kveld leke italienere. Ikea hadde det perfekte stoffstykket i rød og hvitrutet, til duk og i går satt vi sammen en fin meny til kvelden med både antipasto, primo, secundo og dolce. I Italia liker de ikke at vi slenger oss ned, bestiller en hovedrett og går igjen. Måltidet skal bygges opp med forrett, gjerne to, hovedrett og dessert, med kaffen før eller etter desserten, og med en liten digestive til slutt. Dette koster selvfølgelig masse penger når en er på ferie i 10 dager og skal spise ute to ganger for dagen, så vi gikk som oftest for hovedrett med enten forrett eller dessert. I kveld derimot blir det fire retter, pluss hjemmelaget grissini, espresso og en digestive til slutt.
Mine grissini ble ikke sprø og tørr, men myk og fersk bakverk, deilig det òg...
Grissini (De tørre stengene du får på bordet før maten) laget jeg først.
Disse lages av pizzadeig. For første gang slo jeg opp fremgangsmåten for pizzadeig, og fant at jeg har gjort feil i alle år. Det skal ikke være olje i, sånn som jeg har trodd. Jeg har hatt alt for mye gjær i også, og jeg har knadd alt for lite. Jeg brukte oppskriften til Parmesan.no, en herremann jeg har stor tillit til at kan sine saker.
Mens jeg var i sving laget jeg også noen pizzabunner som jeg skal ha i frysen. På en restaurant i Riccione fikk vi servert "Pizza Blanca", altså en pizza uten noe på. Det ble servert i små biter som brød før maten, og var veldig godt. Jeg lagde en i dag med litt salt, rosmarin og parmesan på, og det ble nesten likt, og veldig veldig godt.
Pizza bianco klippet jeg opp i trekanter og tørket noen minutter til i ovnen
(De fleste oppskriftene til dagens "feast" finner du i boken "Salig blanding")
Maiskake dagens antipasti (eller forrett om du vil)
1 liten boks mais
3 egg
1,5 dl melk
3 ss bokhvetemel
1 ts grønnsaksbuljong
1 ts karri
1 cm rød chilli
1/2 rødløk, hakket
1 ts himalayasalt
Kjør alle ingrediensene i foodprosessor. Smør en halvstor paiform, hell i og stek på 200 grader i ca. 15 minutter. Kan serveres varm, lunken eller kald, med noe grønt til pynt.

Maiskake stekt i ovn, kjempelett å tilberede
Italienerne er ikke særlig glad i grønnsaker. Det gikk noen dager før vi forstod at vi måtte bestille grønnsakene utenom, og hvis vi ikke ville salat, ble det myke grillete eller kokte saker, gjerne squash eller aubergin. Når jeg lager italiensk mat er det alltid grønnsaker med, og om de skal serveres som de er, skal de ikke være myke. Dagens primo piatto er en paprikasuppe.
Paprikasuppe serveres kald eller forsiktig varmet opp
3 røde paprikaer
1 dl soltørkede tomater, lagt i bløt
1 dl pinjekjerner (eller cashewnøtter lagt i bløt)
1 ts honning
1 ss grønnsaksbuljong
1 fedd hvitløk
1/2 potte basilikumblader
2 ss olivenolje
1 ts urtesalt
4 dl vann
Jeg svidde paprikaene og flådde av skinnet for å få en søtere suppe. Da setter du halvdelene i ovnen på 250 grader til skinnet er svart, venter til du kan ta i dem og piller av skallet. Ha dette sammen med alt det andre i foodprosessoren og kjør i vei. Spe med vannet etterhvert. Kan varmes lett i en panne før servering, hvis du vil. Server gjerne med spirer eller en klatt creme fraiche.
Paprikasuppen fikk seg en runde med stavmikseren etter bildet ble tatt
Ingen italiensk aften uten pasta, og som secundo piatto lager jeg i dag tagliatelle med røkelaks, med en raw pastasaus. I mangel av pastamaskin har jeg kjøpt fersk ferdig fullkorns tagliatelle (produsert i Italia står det på pakken). Denne kokes etter anvisningen på pakken. Siste minuttet har jeg oppi gulrot strimlet i lange tynne strimler med et juliettejern. Når vannet er helt av has den kalde sausen oppi og blandes med pastaen. Biter av røkelaks blir vendt inn til slutt.
Raw pastasaus som blir varmet av den varme pastaen
1 dl cashewnøtter som får stå i bløt i 2 timer
4 dadler (de store)
2 ss kokosolje
1 ts grønnsaksbuljong
1 ts karri
1 dryss kajennepepper
1 klype salt
ca 2 dl vann
Kjør alle ingrediensene til sausen i foodprosessoren og sausen din er ferdig. 
Server gjerne pastaen med masserte brokoli buketter eller blomkål til.
Tagliatelle med deilig raw pastasaus, røkelaksbiter og parmesan
En dessert hører med til et skikkelig herremåltid og i dag skal jeg lage pannacotta for første gang. Det blir ikke den tradisjonelle italienske varianten, som jeg egentlig synes smaker veldig lite, men en rå en, med smak av ananas og lime.
Ananas og limepannacotta
5 skiver frisk ananas
1 dl cashewnøtter, bløtlagt i 2 timer
saft fra 2 lime
2 ss kokosolje
1 ss honning
bringebær til pynt
Ha alt i en bolle og bruk stavmikser så du får en jevn masse. Fordel i 4 små glass og sett i kjøleskapet i minst 1 time. Pynt med bringebær og server!
Deilig frisk avsluttning på den italienske festen vår
Jeg ser i ettertid at rawfood har sneket seg inn i matlagingen min for å bli. Denne festen som skulle være i hovedsak italiensk kokkelering, fikk en rå pastasaus, en rå paprikasuppe (som vi vel og merke lunket litt før vi spiste) og en rå dessert. Pastaen spiste jeg i dag, men siden jeg er ihuga lavkarbofantast sto jeg over grissini og pizza blanca (bortsett fra en liten smak, så jeg kunne uttale meg)
Blir du inspirert i matveien av å reise på ferie?

torsdag 20. oktober 2011

Portobellosopp

Er du av dem som ser på de svære soppene mens du plukker deg en pose med annen sopp? Neste gang tar du med deg hjem to store fine Portobellosopp og smaker dem.
I dag hadde vi dem rå, men de er veldig gode stekt også.
Som tilbehør i dag hadde vi salat, coleslaw og raspet gulrot i yoghurt- og koriandersaus. Et fullverdig måltid, rått og dermed full av næringsstoffer. Hos oss er det ikke lenger noen som reagerer på at middagen er rå eller kald. Denne store fine soppen kan erstatte kjøttet hvis du er vant med å ha det til salat.
Marinade til Portobellosopp:
* 3 ss Tamari
* 3 ss sitronsaft
* 1 ts Himalayasalt
Rør sammen marinaden, stryk litt i bunnen av en flat form, legg soppen i og pensle over med resten av marinaden. La stå i 30 minutter eller mer.
Marinert Portobellosopp, coleslaw og gulrot i yoghurt-og koriandersaus

tirsdag 18. oktober 2011

Tore Renberg`s "Dette er mine gamle dager"

I høst kom den femte beretningen om Jarle Klepp. Mitt første møte med Jarle Klepp var i boken "Kompani Orheim". Dette var en tilfeldig valgt bok, og jeg viste ikke at det var andre boken Tore Renberg skrev om Jarle Klepp. Kompani Orheim likte jeg veldig godt, så da leste jeg likså godt også "Mannen som elsket Yngve" som var kommet ut to år før. Skrivestil og innfallsvinkler var såpass forskjellig i disse to romanene at det gjorde ingenting å bytte om på rekkefølgen.
I 2008 kom "Charlotte Isabel Hansen" , en bok jeg syns var en liten nedtur fra spesielt den første jeg leste. Når "Pixley Mapogo" kom året etter var bunnen nådd. Denne var ikke god i det hele tatt, med et barnslig språk og navlebeskuende handling. Egentlig hadde jeg derfor ikke lyst å lese bok nr. 5 "Dette er mine gamle dager", men jeg tar gjerne en utfordring når jeg ser den, og ga romanen er sjanse. Denne gangen plukker Renberg seg litt opp igjen. Du bør være innstilt på noen rolige lesetimer, med betraktninger rundt følelser som hovedtema. Handlingen er syltynn, og er veldig nær Kompani Orheim siden denne også handler om far til Jarle, men sett med Jarle`s voksne øyne. Han kan bruke mangfoldige sider på å beskrive for eksempel, hva Jarle følte da han så damen som solgte fyrverkeri for første gang. Det blir nesten sånn at du tenker, "kjøp no det der fyrverkeriet og kom deg videre...". Men, for all del, måten han skildrer følelser på er enestående, så lenge du ikke trenger fremdrift i boken for å synes den er kjekk. Mitt terningkast bølget mellom 2 og 5 gjennom hele boken, og jeg ville gjerne gitt den en 4`er hadde det ikke vært for den flotte slutten, som sikret 5`eren. Dette er ikke en bok som holder deg fengslet, men en fin skildring av far - sønn forhold, for mørke høstkvelder.
Dagens "Bok programmet" på NRK 2 tok for seg forholdet til foreldrene våre, og her fikk vi et fint intervju med Tore Renberg om denne boken. 

En smak av Italia: Bakte grønnsaker med trøffelsaus

En av mange små lekkerbiskener som kom med hjem i kofferten
En stor glede ved å komme hjem fra ferie, er at som oftest er kofferten min full av smaker, dufter og stemninger. Denne gangen hadde vi med oss blant annet Tartufi olje, som vi plukket ut i en liten delikatesse forretning i vakre Arezzo. Tortellini med trøffelfyll er favoritten til Sondre, og alle menyer ble gransket grundig på leiting etter nettopp dette. I dag forsøkte jeg å lage saus til bakte grønnsaker, og fikk M+ av Sondre for sausen.
Om du får tak i en flaske med de deilige dråpene, så lager du saus sånn:
1/2 løk hakket
2 fedd hvitløk hakket
1 håndfull Porcini (tørket sopp) legges i kokende vann i 1/2 time
1/2 boks kremfløte
1 ss Creme Fraiche
salt og pepper
Stek forsiktig løk i godt smør eller cocosolje. Legg soppen i det kokende vannet og la stå. Ha løk, sopp (med vannet) og fløte i en panne og kok inn fløten til den begynner å tykne. Ha alt over i foodprosessoren og kjør til en fin masse. Denne trenger du ikke å sile. Tilbake i pannen med godsakene og ha i CF. Smak til med salt og pepper.
Bak grønnsaker i ovnen i en ildfast form med lokk. De jeg brukte i dag var:
3 gulrøtter
1 søtpotet
1 løk
2 fedd hvitløk
4 jordskokker
litt raspet ingefær
Hell over god olivenolje og ha på salt & pepper. Bakes tilsammen 30 minutter, ta av lokket halvveis, og rør litt rundt. 
Terrassebordet er flyttet inn på kjøkkenet og er fylt med smaker

mandag 17. oktober 2011

Lake Garda Mountain Race 2011


Startskuddet gikk helt nede ved Lake Garda, ved den utrolig skjønne lille byen Malcesine. Frode hadde sagt noe om at han ville bruke 2 timer og 15 minutter opp, så Sondre og jeg hadde god tid til å komme oss på banen, og heise oss opp de 1760 meterne til toppen. Her oppe var det betraktelig kaldere enn nede ved innsjøen, så vi ventet litt inne i kafeen før vi så løperne begynte å komme oppover. Gul og svett kommer eneste nordmann, 10 minutter før estimert tid. Det er nok noen som har ankommet før ham, så festen er i gang, med musikk, utdeling av diplom og medalje, og servering av pasta (som seg hør og bør i Italia).
Arrangementet ble avsluttet med fest på kvelden på en lokal ”Speckstube”. Ikke det ideelle sted for oss veggisser, men en koselig kveld ble det, i samtale med andre som hadde vært med på løpet.
Fra en som bare var med fra sidelinjen, kan jeg trygt si at dette ga mersmak.
Ved løpets start, sammen med eneste andre skandinav 
Valentina fra hotellet vårt i mål rett før Frode
Frode i mål før estimert tid
Målområde i nydelige omgivelser på Monte Baldo 1760 moh

Nasjonstopp nr. 2 i høstferien: Monte Titano i San Marino 739 moh

Sondre og jeg blir knipset litt overalt, siden toppen ikke er markert
Disse to toppene må få eget innlegg, siden de skal registreres i samlingen på WWV. Nå har vi 13 nasjonstopper, når blir den neste?
Vi kjørte fra Riccione, en søvnig (les: død) del av Rimini`s kyst, i alle fall nå på høsten. Det tok oss en halv time opp til San Marino, og her parkerte vi ved banen, og tok denne opp. Første ting på programmet var å finne toppen. Sondre og jeg gikk mest å tittet på butikkene, mens Frode tok seg av navigeringen mot det vi mener måtte være det høyeste punktet. Deretter fikk vi oss en pause med turens flotteste utsikt fra kafestolene.
Denne knatten har de andre tatt bilde av, så her er vi vel på rett sted?
Monte Titano har tre borger på rekke og rad

Ny nasjonstopp: Monaco 161 moh

Høstferiens 10 dager i Italia hadde noen innlagte ting på programmet. For oss nasjonstopp-samlere var det en gylden anledning til å få med oss et par småtasser. Først ut er Monaco. Etter å ha landet i Milano og plukket opp leiebilen der, var det 4 timers kjøring til Menton. Her overnattet vi, og neste morgen kjørte vi de siste kilometerne til Monaco. Det var ikke noe problem å finne parkeringshus  i Monaco, og det du er ute etter er det som heter "Jardin Exotique". Herfra går det heiser til topps, og vi navigerte oss frem med hjelp av gps og Frode sin fiffige mobil, og fant ut at den heisen de andre har tatt bilde av, må være rett sted. Ingen markering av toppen. Du kan ta heisen, men turen opp og ned går gjennom en fin hage, så det er bare til å ta beina fatt!
Sondre på toppen!

Høstferien i Italia ble en megasuksess!!

Tenk å reise fra våte Bergen i oktober, og få oppleve 10 dager med sol fra blå himmel. Turen gikk over all forventning, alt klaffet, selv om bilen gjerne skulle hatt et 6 gear. Motorveier i Italia koster penger, men det er verdt det. I 130 blåser en lett vekk noen mil på kort tid. Vi er så heldig å ha GPS så nå er det slutt på å tenke, hun navigerer oss til de mest intrikate adresser. Eneste "tabben" hun gjorde var da vi skulle kjøre langs Gardasjøen, tok hun oss høyt opp i fjellene på en snirklete bratt vei, siden denne hadde 90 grense og den rette fine veien langs sjøen hadde 50 grense.
Kjempefin veggis på Promenade du Soleil i Menton
Dag 1: Vi landet i Milano, hentet leiebilen og kjørte mot Menton. Vi stoppet i en liten by som heter Noli, den var anbefalt som en av de hyggeligste landsbyer langs den vestlige riviera. Vel fremme i Menton, fant vi hotel Claridges. Et gammelt slitt hotel som ikke anbefales. Rent og billig var det, så hvis det er de eneste kriteriene, så "go for it". Jeg hadde googlet meg frem til en vegetarrestaurant i Menton, og her gikk vi. Den heter "Loving Hut" og kan anbefales.
Monaco er et bratt lite land, med mye flott å se på
Dag 2: Vi kjørte til Monaco og brukte litt tid på å finne det høyeste punktet i landet. Det er ikke markert på noe vis, men vi hadde forberedt oss med beskrivelser fra andre fra WWV og et gps koordinat. Returen til bilen gikk via havnen og kasinoet, før vi spiste lunch og kjørte mot Levanto. På veien stoppet vi i en skjønn liten by som heter Portofino. Her spiste vi is, og gikk opp til en borg på høyden, for å ta bilder av byen.
Vel fremme i Levanto fant vi hotel Carla, som var et stilig designerhotel, men nydelig frokostbufè.
Fra Castello Brown oppe på høyden var det fin utsikt til Portofino
Dag 3: Vi brukte hele dagen på å kose oss i Cinque Terre. Dette er 5 små byer som ligger som klasket oppover fjellsidene. Det er utrolig koselig med de små gatene, kafèene og restaurantene. Vi tok toget til Riomaggiore, og beveget oss tilbake mot Levanto. Første etappen til Manarola gikk vi på 20 minutter. Her drakk vi vin i vannkanten og utforsket byen før vi ville gå videre. Det viste seg at stien var stengt, så da var eneste utvei å vente på neste tog. Når vi først var på toget, tøffet vi forbi første by Corniglia (sånn at vi har en unnskyldning til å dra tilbake...) og havnet i Vernazza. Igjen en kjempefin liten by, med små fiskebåter dradd langt oppover i gatene, innimellom butikker og restauranter. Her spiste vi lunch før vi tok fatt på den lengste strekningen til Monterosso. Det tok oss 70 minutter å gå denne stien, som gikk høyt opp og bratt ned igjen. Absolutt en tur å anbefale! I Monterosso hoppet Sondre i badebuksen, mens Frode og jeg satt oss ved nærmeste vannhull og nøt livet.
Fler bilder kommer i eget innlegg....  her var det mye fint :)
Dag 4: Vi forlot Levanto og kjørte mot Rimini, og den lille søvnige avstikkeren Riccione. På veien stoppet vi i Pisa, og fikk se hvor skjevt tårnet er med egne øyne. Vi stoppet i en fin liten by på veien som heter Arezzo. Denne var preget av små gater med "borg" kulisser, som så mange av de gamle byene i Italia. Vel verdt et stopp. Hotellet ved Rimini "Park Hotel Kursaal" var stilig, med basseng og spa og fin frokost, men jeg skjønte fort hvorfor det var så billig (1000,- for to netter med frokost for tre personer). Dette ligger ca. 25 minutter sør for Rimini, og her var sesongen definitivt over. Promenaden var full av hoteller og restauranter men det meste var stengt. Vi måtte faktisk leite litt for å finne noen som kunne servere oss mat den kvelden.
Det skjeve tårn i Pisa, er virkelig skjevt
Dag 5: Tur til San Marino. Det er ikke lange kjøreturen fra kysten og opp til denne lille republikken, og vi nøt atter en tørr og trivelig dag i solen. I likhet med toppen i Monaco er heller ikke San Marino veldig opptatt av å vise fram høyeste toppen i landet sitt. Etter å ha vært innom diverse tårn og knipset på det vi tenker er høyest, fant vi oss et flott bord med spektakulær utsikt ned mot kysten. Lunchen inntok vi i Rimini, et sted som viste seg å være mye koseligere enn vi hadde sett for oss.
På jakt etter den høyeste toppen i San Marino
Dag 6: Vi sjekker ut og kjører til Venezia. Her kjører vi over broen og parkerer i parkeringshuset på Piazzale Roma. Dette koster flesk 30 euro i døgnet, og du må levere fra deg bilen åpen, med nøklene i. Hotellet vårt lå rett over en kanal, og vi kunne se bort til bilen. Jeg hadde bestilt superior rom med kanalview, og det angret vi ikke på. Vi ble fraktet opp på taket, og hadde egen terrasse med 180 graders utsikt over Canal Grande. Her fra fikk vi med oss ettermiddagens travelhet på kanalen, kvelden med alle lysene og ikke minst alle fraktebåtene på morningen. Hotel Santa Chiara var kjempefint, og jeg anbefaler å be om rom 401...
Har du lyst på noe annet enn pasta, kan jeg anbefale en vegetarrestaurant. Den har bare 7 bord og begrenset meny, men den var veldig koselig, og rett ved en rolig kanal. "Tearoom Caffè Orientale" på adressen Rio Marin, S. Croce 888. De hadde små varmretter og deilig bakst i tillegg til et skikkelig utvalg av te.
Gondolene florerer i Venezia, og førerne holder et fæla liv seg i mellom
Dag 7: Vi kjørte fra Venezia før det var gått 24 timer for å finne vårt siste stopp på turen, Hotel al Molino i Malcesine ved Gardasjøen. Vi stoppet i Padova på veien  og tittet på livet, før vi nådde frem. Hotellet er lite og drevet av en familie med to små barn. De var også med å arrangerte løpet som Frode var med i. Dagen gikk med til å gjøre oss kjent i Malcesine, en utrolig fin perle av en by.
På denne plassen ved vannkanten i Malcesine likte vi oss godt
Dag 8: Vi starter dagen med å kjøre til Riva del Garda helt i nordenden av sjøen, og litt videre til Limone, som ligger nesten tvert over for der hvor vi holdt til. Her er masse bratte veier opp i fjellene, som blir ivrig brukt av syklister og turgåere.
Her er de i gang, Frode skravler i vei med en svenske han traff i startområdet
Dag 9: Lørdagen er her, og feriens høydepunkt. Etter frokost følger Sondre og jeg Frode til startstreken, ønsker ham lykke til på ferden mot 1760 moh. Vi tar banen opp og står klar å knipser ham i det han løper over målstreken på 2 timer og 7 minutter. Etter å ha vært med på festen på toppen tok vi banen ned alle tre, og satte oss på en av de koselige kafeene og nøt noe kaldt. På kvelden var vi invitert på fest på en "Speckstube" som lå like overfor hotellet. Kulinarisk var dette ikke noe for oss, men vi fikk ost og brød, og øl går jo alltids ned. Her hadde vi det fint sammen med fler som hadde vært med på løpet.
Dag 10: Startet før hotellet var våken (kl. 0700) så vi stoppet på en Autogrill ca. halvveis til Milano og tok en kaffe. Vel fremme på flyplassen, måtte vi vente litt på innsjekking så da ble det frokost der.
Italia er et vidunderlig land, med flotte mennesker, og et kjempefint språk å boltre seg i. Vi planlegger allerede et gjensyn til sommeren...

torsdag 6. oktober 2011

Høstferie er i anmarsj og i morgen flyr vi til Italia

10 dager i varmen skal bli deilig, etter en våt og hektisk arbeidsuke. Vi har en tendens til å gjøre feriene våre mer og mer aktive, og denne gangen skal vi "bestige" to nasjonstopper og Frode skal delta på et motbakkeløp ved Gardasjøen. Jeg har et prinsipp mot å gå opp fjell hvor det går bane opp, så Sondre og jeg tar banen opp på toppen, og er Frodes lille heiagjeng.
Forkortet versjon av reiserute er som følger: Bergen, Milano, Menton, Monaco, Chinque Terre, San Marino, Rimini, Venezia, Gardasjøen, Milano, Bergen.
Se her hva jeg har kjøpt meg i dag. Er nå den stolte eier av et fletta nytt speilrefleks kamera. Ringte inn og bestilte på tirsdag, hentet det i dag og nå lades det til turen i morgen. Gleder meg til å sette i gang å lære meg det nye kameraet (eller "kameraten" som Sondre sa da han var liten) å kjenne.
Ønsk oss god tur da vel!!
Jeg har kjøpt meg en ny venn i dag, håper vi blir bestisser....

onsdag 5. oktober 2011

Teater: Førstereis, med Helge Jordal som eneste på scenen

Er det en som klarer seg helt fint alene på en scene så må det jo være Helge Jordal. Jeg hørte ham snakke om stykket da DnS hadde intro til programmet for i år, og jeg må si jeg gleder meg. Det er forfatteren Morten Lorentzen som, i samarbeid med Helge Jordal har skapt stykket.
DnS forteller oss følgende: Femten år gamle Martin rømmer fra et guttehjem på Garnes der han har blitt misbrukt. Han mønstrer på under falskt navn og legger ut på sin Førstereis. Her blir han fort “døpt” av mannskapet og brått brå voksen. Vi blir med ham på vakt tørner oppe på broen, raggadis i Antwerpen med Landåsen, Coilen og Glonten, julefeiring ombord,  helt alene på det vid åpne havet og møtet med den vakre Christiana fra Rio de Janeiro som gjør at han aldri helt blir den samme… 
Førstereis er en viktig historie fra 1950-tallets Norge. En epoke der flere av etterkrigens unge menn ble reddet takket være de mulighetene de fikk ved å dra til sjøs. Mange sjømenn kom hjem som helter fra en stor, ukjent verden, andre kom ikke hjem i det hele tatt. De hørte ikke lenger til. 
Etterpå: Stykket var fantastisk! Rett og slett....  At et eneste menneske kan ha så mange roller i seg er helt utrolig. Publikum trengte ikke mye fantasi for å se for seg MS Gardanger, med mannskap og det hele i storm og stjerneklart. Dette er et stykke med mye følelser, tårer og latter om en annen, de mest følsomme gikk nok en smule sjøsyk hjem herfra. Full honør til Morten Lorentzen og selvfølgelig Helge Jordal, som har satt sammen en historie vi hadde stor glede av å ta del i.

tirsdag 4. oktober 2011

Lavkarbo baking... egentlig en selvmotsigelse, men går det?

Skråskårne sjokoladekaker fra boken "Bakeglede uten sukker"
Til nå har jeg holdt meg borte fra det søte når jeg har vært i ketose. Kakemons som jeg er, får jeg allikevel innimellom et intenst behov for noe søtt, eller i alle fall illusjonen av å spise noe søtt. På lavkarboseminaret forrige uke kjøpte jeg med meg boken "Bakeglede uten sukker", og har nå laget tre av kakene i den. Først en liten tur innom helsekosten for et par ingredienser som jeg ikke hadde i hus, og så var det bare å sette i gang.
Jeg vil dele kveldens kake med dere.
Småkaker med sjokoladesmak:
125 g smør romtemperert
3/4 dl sukrin (jeg blandet sukrin og xylitol)
2 dl mandelmel (jeg brukte malte mandler)
1 dl Bake Pro
2 ss kakao
1/2 ts vaniljepulver
Rør smør og "sukker" hvitt, bland de tørre ingrediensene og ha dette i smøret. Kna det til en deig med en slikkepott og trill den ut til to pølser.
Settes i stekeovnen og stekes 15 minutter på 175 grader. Pølsene siger ut, og når de har kjølt seg ned i 5 minutter skråskjærer du dem. La kakene avkjøles nesten helt før du serverer dem.
Jeg syns kakene var gode, litt sprø så ikke ideell for uvørne små barnehender.
Sukkerroefiber, Bake Pro og Pofiber var nytt for meg
Forrige kake jeg bakte fra boken var Myk kokoskake. Der blandet jeg ikke ut desiliteren med sukrin som skulle i, og jeg syns bismaken fra sukrinen ble for fremtredende. Det gikk bedre i sjokoladekaken der jeg hadde blandet sukrin med xylitol, så det gjør jeg heretter.
Som den gamle slikkmunnen jeg er, så syns jeg disse kakene er "wannabees", nesten-kaker som prøver å menge seg med de skikkelige kakene. Tror jeg er blitt en så pass ihuga lavkarbofan, at enkle etterligninger blir litt for...  ja enkelt.
Jeg har også laget "Frossen ostekake" fra boken, som står i fryseren. Smaking og blogging kommer på torsdag, da vi innleder høstferien med en kosestund før vi reiser til Italia fredag morgen.
Jeg har undret meg over at jeg av og til får "cravings" etter noe søtt, spesielt etter middag, selv nå når jeg har vært i ketose i mange uker. Blodsukkeret mitt er så lavt at jeg kan fint gå uten mat i 5-6 timer, og lengre hvis jeg har andre ting og tenke på. Så hvorfor skjer dette?

søndag 2. oktober 2011

Vekkelsesmøter og halleluja stemning??


Spis deg mett på først og fremst grønnsaker, så fett og kjøtt
Ja, ordet lavkarbo seiler over landet som en vind for tiden. De aller fleste av oss får bare med seg tabloidenes overskrifter, og rister oppgitt på hodet. Heldigvis er vi blitt så mange som følger rådene om å kutte ned på sukkeret, at vi tørr å svare positivt og bekreftende på at vi følger denne ”trenden”. Litt himling med øynene må vi tåle, og en ser raskt at en blir plassert i en bås sammen med alle andre som har ”bitt på” den nye trenden.
Vekkelsesmøte blir det fort når alle de 350 i salen er enig om rammene. Vi var kommet til seminaret som Lille Måne hadde på onsdag for å høre legene Andreas Eenfeldt, Espen Rostrup og Thomas Geisner fortelle mer. Vi vil ha mer, vi vil ha mer kunnskap, vi vil ha bedre forståelse for hvordan ting henger sammen. Grunnkunnskapen hadde vi, ingen trengte å overbevise oss om at sukker er ut, men å høre tre leger forklare hvorfor det er sånn, det var det vi var ute etter.
Klart det blir halleluja stemning når disse tre i løpet av fire timer virkelig leverer varene, og vi går hjem og føler at vi har lært masse og fått valuta for pengene våre.


Jeg håper at neste gang du ser en feit overskrift som vil fortelle deg at fett er farlig, eller annet som prøver å påvirke ditt forhold til din helse og ditt kosthold, så gjør du en av to ting. Enten kjøper du avisen og leser alt som står om emnet, eller du sletter overskriften fra harddisken din, og glemmer at du har sett den.  Om ikke du har lyst å bruke penger på å kjøpe bøker om kosthold så lån på biblioteket og lær litt. Hvis du er ørlite nysgjerrig eller kanskje provosert, kutt ut tv`en en ettermiddag og sett deg inn i tingene.
Du kan jo til og med prøve selv. Du trenger ikke si det til noen, men lag en liten plan og kutt ut pasta, ris, poteter, sukker, og hvetemel og fyll på med ting du blir mett av.
Sånn som mediene fremlegger det for tiden, virker det som vi skal erstatte stivelsen med fett fra smør eller fløte, eller pøse på med mer kjøtt. Ikke glem at det er grønnsaker som er sunt her, så bytt gjerne ut potetene, ikke med en kjøttkake til, men med flere typer grønnsaker.
Jeg spiser ikke kjøtt, jeg spiser hvis jeg kan rå mat og det innebærer at fløte, smør, creme fraiche etc. ikke er aktuelt. Jeg spiser nydelig tilberedt mat 3 ganger for dagen, og er aldri sulten. Salaten til lunch blir fetet opp etter alle kunstens regler, med dressinger basert på sitron og gode sunne oljer, med avokado, nøtter og frø, oliven og av og til fetaost, reker, egg eller tunfisk. Det holder meg mett i 5-6 timer. Kanskje du ikke merker noe til det med en gang, du må la kroppen din få mulighet til å tilpasse seg det nye regime.
Prøver du i en uke eller to, står du selvfølgelig helt fritt til å tenke ”nei, det var det jeg viste, dette funker ikke”. Eller, hvis du ikke synes du merker den forandringen du hadde håpet på, kan du jo tenke ”hva kan jeg gjøre annerledes?” også fortsette eksperimentet ditt.
Jeg håper medias dekning av kosthold og helse generelt og lavkarbo spesielt, snart kommer ned på et litt mer nyansert nivå, sånn at vi alle skjønner at det ikke bare handler om å spise mer smør og fløte, men at vi faktisk må lære oss å lage mat igjen. 

Bokanbefaling: Audun Myskja`s ”Mer enn mat”


Jeg har brukt lørdag kveld og søndag morgen til å lese hele boken ”Mer enn mat” i et eneste jafs. Med mine kostholds meninger og erfaringer, som tung bagasje, var det flere ganger jeg ville slenge boken til side, men presset meg videre. 
Myskja sier i denne boken som Ole Brum, ”ja takk begge deler”. Først mener han kjøtt er bra, så er det ikke bra. Han sier lavkarbo er ikke bra, for så å si at det er bra, det samme med rawfood, syre-base diett osv. Dette fører til, det som leseren først vil føle som selvmotsigelser. Er du på jakt etter løsninger kan denne boken lett bli forvirrende, for her får du flest spørsmål. Gjør du som meg, biter tennene sammen og pløyer gjennom hele boken, vil du sitte igjen med en vag følelse av at han er inne på noe. Hva dette ”noe” er, må jeg nesten lese boken om igjen for å definere, men jeg gjør det gjerne. Det jeg aner er at han er inne på noe viktig, som kanskje medfører at jeg må se på mine egne meninger om kosthold en gang til.
I stedet for å gi oss svar på hvordan vi kan få bedre helse via kostholdet, gir han oss spørsmål å grunne på. At han heller mot ”alt med måte” prinsippet, og at kortreist, økologisk mat laget fra grunnen av er å foretrekke, kommer ganske tydelig frem. Han gjør seg ikke til uvenn med noen som forfekter moderne trender innen koshold.
Myskja bruker meditasjon som metode. Det kan høres skummelt ut, men det betyr bare at du skal komme i kontakt med magefølelsen din, og etter litt trening vil du selv føle hvilken mat som er best for deg. Ofte har vi andre grunner til å spise, enn det at vi er sulten, og når du blir flinkere å ”føle etter” vil du lære deg å se at disse dypdykkene i kjøleskapet kan være motivert av annet enn sult.
Tips jeg har fått med meg fra første gjennomlesning er:
* Kjenn etter hva du trenger
* Bruk tid på å lage ekte levende mat
* Tygg maten godt, og ha et rolig måltid
* Spis til du er mett, og stopp
* Hvis ”cravings” melder seg, ro ned og kjenn etter hva dette egentlig er et signal på.
Jeg vil anbefale boken, men les den ikke som en kostholdsbok, men heller som en meditasjonsbok, hvor du kan utvide sinnet ditt, og få en bedre forståelse for hvorfor vi spiser som vi gjør.

lørdag 1. oktober 2011

I dag er det World Vegetarian Day

Det er mange saker og ting som har sin egen dag, og i dag 1 oktober er Verdens Vegetardag. Tar du utfordringen og kutter kjøttet denne dagen?
Når jeg googlet litt fant jeg denne fine teksten som Sondre Båtsrand (som endelig sitter i bystyret i Bergen for MDG). Han skrev dette til Verdens Vegetardag i 2010 for Tønsberg Blad.
100.000 nordmenn regner seg nå som vegetarianere, men selv om en ikke er vegetarianer, kan en prøve en vegetarisk dag 1. oktober. Da markeres nemlig Verdens vegetardag.
Vegetarmat er en betegnelse på mat som verken inneholder kjøtt eller fisk. Under denne hovedkategorien har vi forskjellige typer vegetarmat, og vegetarianerne deles gjerne inn i følgende hovedkategorier: Lakto-ovo-vegetarianere spiser både egg og melkeprodukter, lakto-vegetarianere spiser melkeprodukter, men ikke egg, og veganer spiser verken egg, melkeprodukter eller andre animalske produkter. Det må legges til at lakto-ovo-vegetarianisme er den mest utbredte formen for vegetarisk kosthold.

Det er mange grunner til at folk velger å fjerne kjøtt og fisk fra kostholdet sitt, men de fleste gjør det ut fra etiske, helsemessige, dyrevernmessige eller miljømessige årsaker. Tidligere var det mange oppfatninger om at kjøtt var en nødvendig del av kostholdet, men nå ser disse holdningene ut til å være på vikende front. Lege Roar Pedersen skriver på lommelegen.no at "Studier har vist at vegetarianere muligens har lengre levetid enn personer som spiser "vanlig mat", og en vegetarisk diett er positiv for ditt blodtrykk, kolesterolverdier og overvekt".
Samtidig som vegetarmat er in, er stadig flere nordmenn blitt skeptiske til kjøtt. I den tidligere nevnte undersøkelsen fra Statens institutt for forbruksforskning, svarte 40 prosent at de hadde betenkeligheter i forhold til forbruk av kjøtt.
Det ser også ut til at kjøttets selvsagte posisjon i kostholdet er truet. 59 prosent sier seg enig i at "kjøtt er noe en kan klare seg uten." Dermed skulle det være duket for mange bugnende vegetariske bord på Verdens vegetardag!

Det meste av kjøttet i Norge kommer fra industrielt husdyrhold, der dyrene langt fra har mulighet til å leve ut sine naturlige behov og instinkter. I tillegg dør over 60.000 dyr årlig under transport til slakteriet, og forholdene på slakteriene er også kritikkverdige. Vegetarmat er derfor dyrevennlig mat.
Men som nevnt er dyrevern bare én av flere grunner til å droppe kjøtt. I et miljøperspektiv er det å spise kjøtt fra det industrielle husdyrholdet sløsing med ressursene. Den mengden korn som går med til å produsere kjøtt nok til at én person kan spise seg mett, kan mette langt flere om det spises direkte. Et utvalg oppnevnt av det daværende Sosial- og helsedepartementet skrev i Norges offentlige utredninger NOU 1998:21 at "det går med omtrent 17 ganger så stort jordareal for å produsere et kilo kjøtt som for å produsere et kilo korn". Vegetarmat er derfor miljøvennlig mat. 

Bergen Filhamoniske Orkester - første familiekonsert

Sondre og jeg har flere ganger vært til stede ved BFO`s familiekonserter. Denne sesongen kjøpte jeg billetter til alle fire konsertene, hvor den første er i dag.
Stykket heter "De klassiske gatemusikantene", og der er lovet latter og virtuositet med 40 treblåseinstrumenter av forskjellig type.
Siden Sondre er i Manchester i dag og skal se favorittlaget knuse Norwich, har Hildegunn sagt ja til å være selskap for meg. Men først er det trening og rawfood kokkelering.
Etterpå: Undertittel på fremføringen var "Jorden rundt på 60 minutter", og det fikk de jammen til. Dirigent Torodd Wigum gjorde en kjempejobb, og klarte og samkjøre orkesteret med "The classic buskers".
Denne duoen består av Michael Copley som spilte på alle fløytene, alt fra leirgjøk til plast krokodille, med et stort utvalg av fløyter i mellom. Han var utrolig flink til å spille fort på små blokkfløyter. Kompanjongen Ian More spilte på trekkspill, og var duoens moromann, som hadde rollen som den som skulle forstyrre og ødelegge litt. Han var skikkelig morsom, spesielt da han kledde seg som Carmen og ga oss noen strofer fra "Sigøynerdans. 
Wigum tok oss med fra land til land, hadde en liten intro til hvert stykke som ga barna (og oss voksne) noe å "lytte etter" der vi satt og koste oss. Fra Nederland ble Ferdinand Herold`s "Kloggedans" spilt på, ja... klogger. Før de skulle fremføre Frederic Chopin`s "Minuttvals", ble alle barna bedt om å følge med på klokken for å se om den faktisk tar et minutt. Utrolig mye halloy disse to karene klarte å få ut av det.
Jeg kan anbefale på det varmeste disse konsertene, de er utrolig fine og BFO er kjempeflink å underholde nok til at barna sitter fjetret, og bare lytter, og ler. Dyrt er det heller ikke, kr. 290,- skal de ha for de tre neste konsertene som er 3/12, 16/12 og 21/4. Løp og kjøp!!