Hjerneforsker Martin Ingvar og helsejournalist Gunilla Eldh forklarer i denne lettleste boken hvordan vi blir "lurt" av vår egen hjerne. Virkelig mye interessant og lærerikt å ha i bakhodet, når vi strever med å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør.
Tanken at en kalori er en kalori, er en seiglivet myte. Det må bli slutt på å veie og måle, og tid for å lære seg forskjellen på kalorier fra bønner og poteter. De forskjellige næringsstoffene har ulik virkning på signalsystemet i hjernen. Belønningssystemet er gammelt og skapt for en verden der det ofte hersket matmangel. Faren for overvekt er mindre i kulturer der det ses på som negativt å være glupsk og ikke kunne styre sine lyster. Moderne genforskning viser at de fleste gener som ses i forbindelse med overvekt, har sammenheng med hjernens funksjon, ikke med stoffskiftet i kroppen.
Hva skyldes det at vi gjør feil, selv om vi vet hva som er riktig?
Hvordan har det seg at vi spiser, drikker og medisinerer oss i hjel?
Hvorfor føler vi et sug etter ting som vi vet er skadelige? Personlighet og adferd avhenger av balansen mellom forskjellige signalsubstanser i hjernen. Slik samvirker hjernen med resten av kroppen, utløser kjemiske signaler som får magen til å rumle slik at vi tar turen til kjøleskapet. Det moderne mennesket lever ikke det livet vi ble skapt for. Tregheten som preger evolusjonen gjør sånn at vi fremdeles er stilt inn på sult og metthet, forsvar mot farer samt forplantning som vi var for bare 500 generasjoner siden. Vi trenger ikke lenger kjempe som et dyr for å få nok mat, og kroppens evne til å lagre energi er blitt vår fiende. Vi har fremdeles en tendens til å slå til, når vi har muligheten til å spise, selv om vi ikke trenger det.
Sødme utløser sult og da aktiviseres musklene og pulsen øker. Når du er på utkikk etter mat utskilles hormonet adrenalin. Det igjen fører til utskillelse av hormonet nevropeptid Y, som stimulerer trangen etter karbohydrater og setter i gang prosesser som omdanner sukker til fett, som lagres rundt magen.
Løsningen er: hold kontroll med blodsukkeret ditt!! Da er du på lag med hjernen din og de rette hormonene blir skilt ut. Det er forskyvninger i balansen mellom signalene fra to hormoner som gjør deg sulten. Når vi spiser, frigjør kroppen hormonet leptin, som svekker sulten. Når det har gått et par timer synker leptininnholdet i blodet og gherlinet begynner å få overtaket. Dette hormonet utløser atferd som fører til at du får i deg mat. Vi vil ha minst mulig av hormonet insulin strømmende rundt i kroppen. Insulin demper nedbrytingen av både protein og fett, noe som resulterer i at fettsyrene ikke omdannes til brensel men havner rundt innvoller og midjen. Kutter du ut raske karbohydrater vil blodsukkerkurven din gjøre at hjernen ikke vil gjøre motstand når du begynner å gå ned i vekt.
Tanken at en kalori er en kalori, er en seiglivet myte. Det må bli slutt på å veie og måle, og tid for å lære seg forskjellen på kalorier fra bønner og poteter. De forskjellige næringsstoffene har ulik virkning på signalsystemet i hjernen. Belønningssystemet er gammelt og skapt for en verden der det ofte hersket matmangel. Faren for overvekt er mindre i kulturer der det ses på som negativt å være glupsk og ikke kunne styre sine lyster. Moderne genforskning viser at de fleste gener som ses i forbindelse med overvekt, har sammenheng med hjernens funksjon, ikke med stoffskiftet i kroppen.
Hva skyldes det at vi gjør feil, selv om vi vet hva som er riktig?
Hvordan har det seg at vi spiser, drikker og medisinerer oss i hjel?
Hvorfor føler vi et sug etter ting som vi vet er skadelige? Personlighet og adferd avhenger av balansen mellom forskjellige signalsubstanser i hjernen. Slik samvirker hjernen med resten av kroppen, utløser kjemiske signaler som får magen til å rumle slik at vi tar turen til kjøleskapet. Det moderne mennesket lever ikke det livet vi ble skapt for. Tregheten som preger evolusjonen gjør sånn at vi fremdeles er stilt inn på sult og metthet, forsvar mot farer samt forplantning som vi var for bare 500 generasjoner siden. Vi trenger ikke lenger kjempe som et dyr for å få nok mat, og kroppens evne til å lagre energi er blitt vår fiende. Vi har fremdeles en tendens til å slå til, når vi har muligheten til å spise, selv om vi ikke trenger det.
Sødme utløser sult og da aktiviseres musklene og pulsen øker. Når du er på utkikk etter mat utskilles hormonet adrenalin. Det igjen fører til utskillelse av hormonet nevropeptid Y, som stimulerer trangen etter karbohydrater og setter i gang prosesser som omdanner sukker til fett, som lagres rundt magen.
Løsningen er: hold kontroll med blodsukkeret ditt!! Da er du på lag med hjernen din og de rette hormonene blir skilt ut. Det er forskyvninger i balansen mellom signalene fra to hormoner som gjør deg sulten. Når vi spiser, frigjør kroppen hormonet leptin, som svekker sulten. Når det har gått et par timer synker leptininnholdet i blodet og gherlinet begynner å få overtaket. Dette hormonet utløser atferd som fører til at du får i deg mat. Vi vil ha minst mulig av hormonet insulin strømmende rundt i kroppen. Insulin demper nedbrytingen av både protein og fett, noe som resulterer i at fettsyrene ikke omdannes til brensel men havner rundt innvoller og midjen. Kutter du ut raske karbohydrater vil blodsukkerkurven din gjøre at hjernen ikke vil gjøre motstand når du begynner å gå ned i vekt.
Bra innlegg. Bør kanksje lese den ja :)
SvarSlett