onsdag 2. juni 2010

Svartediket

DnS har satt opp en Black Metal musical, med en historie fra Bergen på 1800-tallet. Vi bergensere er jo ganske konservative, så jeg synes det er tøft av dem. Oppsettningen har i alle fall fått voldsom publisitet, siden Kristian Espedal (kjent som Gaahl i BM kretser) tidlig i prøvene gikk ut og sa at han var for kirkebrenning, og en biskop eller to gikk rett på og krevde ham av scenen. Anmeldelsene rett etter premiæren var ikke spesielt gode, men publikum gir tydeligvis utrykk for at de liker det.
DnS skriver: Drikkevannet ”Svartediket” i Bergen var fram til 1800-tallet åsted for grusomme handlinger. Tusenvis av uønskede barn skal ha blitt druknet i vannet og ingen vet hvor mange mennesker som har tatt sitt liv i dette mørke dyp...
Stykket Svartediket er basert på historien om den lille familien Deinaren som i 1800-tallets nød måtte sette bort sitt nyfødte barn til pastor Tarlebø og hans kone på Garmannslund innerst i Isdalen ved Svartediket. Publikum følger fattigkaren Deinar Deinaren og hans skjebnesvangre kamp.
I dag kan man fortsatt se grunnmuren av huset hvor den lille familien Deinaren bodde fram til den skjebnesvangre natten i 1806. Basert på nedskrevne memoarer fra Deinarens slektninger i Amerika presenterer dramatiker Arild Brakstad den grusomme historien om Svartediket og det mørkeste kapittel i Bergens historie.
Black metal er en av vår samtids mest teatrale musikkgenre. Den kraft og mystikk som rører seg i denne musikksjangerens mørke univers innbyr til iscenesettelse, og DNS er derfor stolte over å kunne invitere til urpremiere av verdens første Black Metal-musikal.
Svartediket er på alle måter en bergensbasert beretning – med lokale musikkrefter, en lokal debuterende dramatiker og en historie som springer ut fra lokale sagn og myter. Samtidig er musikksjangeren internasjonal – med Bergen som hovedstad.
Vi satt på tredje rad og ble blåst bak i setet fra første øyeblikk. Jeg er storveis imponert over hele stykket; passe heftig musikk, flotte skuespillerprestasjoner, creepy stemning, gode kulisser og grei halvsann story. Kjempeglad for at vi gikk å så dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar